Når politikerne bommer på medisinen

Valgkampen er over, og igjen tar ikke våre viktigste politikere tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Flere lærere, tidlig innsats og faglig videreutdanning er vel og bra, men hvorfor snakker ingen om hvordan vi underviser? Undervisningen høres ut som noe "fast", som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor verken kan påvirke frafall i skolen eller laber interesse for fag. Dette forbauser oss, når vi vet at det virkelige potensialet i norsk skole ligger i hvordan vi underviser.

 

Befinner vi oss for mye her i teoriundervisningen? Det finnes mange andre muligheter!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Tavleundervisning og oppgaver i læreboka

Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet slik at elevene skulle forstå. For dette var selvfølgelig målet vårt!

Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Det tok ikke lang tid før teoriundervisningen føltes for ensformig. Tavleundervisning ble gjerne etterfulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle har vi vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med – noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla med et fjernt blikk.

Med elevenes læring i fokus

Alt forandret seg da vi begynte å legge opp teoriundervisninga med fokus på elevens læring. Samtidig som det ble mer spennende å være lærer, økte engasjementet hos elevene, og stadig flere begynte å glede seg til naturfagtimene.

Noen eksempler på arbeidsmåter som stimulerte læring:

•  samtale om fag to og to, hvor de bruker sine egne ord:

  

(foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)

• samarbeid i små grupper på ulike strukturerte måter:

(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

•  bruk av egen kreativitet til å lage raske cellemodeller - uten å bruke ferdige kit:

En gruppe elever på naturfag Vg1 i fjor valgte å bruke lego til cellemodellen sin

Forskjellen på læring og undervisning

Jo mer vi begynte å utforske forskjellen på undervisning og læring, jo tydeligere ble skillene. Vi skjønte at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og dette er ikke ny viten, men ble i sin tid støttet av både Kunnskapsløftet (2001) og Kvalitetsutvalget (2003):

• «Læring er noko som skjer i og med eleven, mens undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen (2001)

• Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst (2003)

• I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap (2003)

Undervisningen er ingen gitt størrelse, slik våre politikere kan få det til å høres ut som. Derfor må vi nå sette elevenes læring i fokus og ta tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Ikke bare gjennom flere lærere og økt faglig videreutdanning, men gjennom å endre hvordan vi underviser. Slik øker vi elevenes interesse for fagene og senker frafall i skolen.