Blogglistenhits

søndag 20. august 2017

Første time i naturfag: Å bygge det høyeste tårnet!

I naturfagboka, ihvertfall på Vg1, finner vi ofte et kapittel om den naturfaglige metoden - om begreper som teorier, hypoteser, testing av hypoteser, og så videre. Her kan det være lurt å gi elevene noen praktiske knagger å henge disse begrepene på, og tårnbygging med plastkopper gir oss en slik mulighet. Målet for timen er rett og slett å bygge det høyeste tårnet.

Dette er også en flott måte å begynne det nye skoleåret på, da elevene raskt vil bli kjent med noen i klassen.

Illustrasjonsbilde: Plastic cups (hentet fra PublicDomainPictures.net)


Dette gjør læreren på forhånd

Her må det kjøpes inn plastkopper! Du vil trenge en del, men husk at de kan brukes om igjen i mange år - og av mange parallelle klasser, hvis flere naturfaglærere har lyst til å prøve ut dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på 4 elever, så har du 7 grupper, vil du trenge 210 kopper.


Selve bygge-timen

Elevene deles inn i grupper og får greie på at målet for timen er å bygge det høyeste tårnet. Dette er en enkel aktivitet som elevene har prøvd før i andre settinger, men nå skal læreren bruke denne aktiviteten til å få elevene til å skjønne noe om den vitenskapelige metoden i naturfag.

Slik foregår det:

  • Det kan være lurt å etablere noen regler først, for eksempel at koppene skal forbli hele - det er ikke lov å klippe i dem.
  • Hvordan vil gruppene løse denne utfordringen? Gruppene får et par minutter på å tenke seg om - de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov å lage tegninger, men det er ikke lov å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé - altså en hypotese - før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin. 
  • På signal fra læreren begynner byggingen - nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de også skrive ned den justerte hypotesen. 
  • Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp, og også tydelig styrt: " Dere har x minutter på dere" og "Nå har dere bare et minutt igjen!". Med begrenset tid vil det også bli mer fokus på egen bygging istedenfor å vurdere hva de andre gruppene gjør.
  • Til slutt går elevene rundt og ser på de andre gruppenes tårn.
  • Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne kåring av et vinnerlag. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden.


Dette er en morsom aktivitet med mye engasjement og humor, men noen sliter litt med å finne ut hvordan de skal gjøre det. De disponerer 30 kopper - hva kan være den lureste måten å bygge på for å få et så høyt tårn som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva som er det viktigste.

Hvis du som lærer tenker at grupper kan komme til å herme etter andre grupper underveis (hvis de ser at andre har bedre ideer), kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine. Dette kan gjøres enkelt ved at lappen de har skrevet på blir lagt fram på et bord foran i klasserommet, uten at læreren trenger å se på dem. Hvis gruppe vil endre hypotesen sin underveis, må de først levere inn en ny hypotese-lapp. I oppsummeringen etterpå kan gruppa fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Som lærer må du ha en klar plan om du ønsker at elevene skal få ut av dette. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle konkrete erfaringer som alle kan delta på - og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en måte å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk og så videre, som lett kan bli fjerne og teoretiske. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for mange flere elever - for alle kan jo være med å bygge et tårn!




onsdag 16. august 2017

... og da er vi i gang igjen!



Nå er sommeren snart over, og da er det også slutt på Engasjerende naturfag-bloggens sommerpause! Vi kommer til å fortsette med å skrive innlegg om pedagogiske grep eller tanker vi gjør oss rundt hvordan vi underviser i klasserommet. Det er dette vi har skrevet om i bøkene våre, og det er dette som er vårt "univers" her på bloggen.

Denne høsten planlegger vi også en egen serie av innlegg hvor ulike gjestebloggere - altså lærere eller lærerstudenter som følger bloggen eller facebook-siden - forteller om sine egne erfaringer med de pedagogiske grepene vi presenterer. Hva testet de ut og hvordan fungerte det? Vi synes det er spennende å få inn flere stemmer på bloggen, og tror det kan være inspirerende for våre følgere å høre også andres erfaringer enn våre egne. Flere har allerede sagt at de gjerne vil skrive et slikt innlegg, og hvis DU også kan ha lyst til å bidra, er det bare å ta kontakt!


onsdag 21. juni 2017

God sommer!

Sommerhilsen fra "Engasjerende naturfag"



Nå blir det en sommerferie-pause her på Engasjerende naturfag-bloggen og på vår facebook-side Engasjerende naturfag. Metodiske tips og tanker rundt naturfagundervisning er vel ikke det som er viktigst nå i ferietiden for dere som følger oss heller - nå er det nok andre typer inspirasjon som gjelder.

Men en kjapp oppsummering av status:

  • Facebook-siden vår er "laiket" av over 3100 personer så langt.
  • Bloggen har passert 220  000 sidevisninger.
  • Vi har fått flere forespørsler om foredrag
  • Mange kommentarer, meldinger og innspill fra dere som følger siden vår

Det vi holder på med er jo en form for idealistisk arbeid, og det er spennende når så mange viser at det vi kommer med er interessant og noe de har savnet innenfor naturfagene.

For dem som ønsker seg ideer og inspirasjon til høstens naturfagundervisning i løpet av sommeren,
kan bøkene vår også fungere som sommerlektyre.

Sommeren er en fin tid til å la seg inspirere av livet utenfor klasserommet. Mange er vel som oss, og gleder seg både over naturopplevelser, mennesker, turer, og også - forhåpentligvis - noen varme og solfylte dager.

Vi vil ønske en riktig god sommer til alle som har fulgt oss på facebook og blogg!

I august er vi tilbake. Har du kanskje noen ønsker om type innlegg eller tema du synes er særlig nyttig eller interessant, så kommenter gjerne!





Ingen kommentarer:

lørdag 17. juni 2017

Lyst til å dele noen erfaringer her på "Engasjerende naturfag"-bloggen?

Vi får stadig tilbakemeldinger fra ivrige brukere av bøkene våre - på epost, etter et Engasjerende naturfag-foredrag eller på Engasjerende naturfag-siden vår på facebook. Vi vet at det er mange lærere og lærerstudenter som har gjort sine egne erfaringer med å bruke disse pedagogiske grepene i teoriundervisningen sin.


Nå lurer vi på...

...kan noen av dere tenke dere å skrive litt om deres erfaringer her på bloggen? Altså hvordan dere har brukt de pedagogiske grepene fra Engasjerende naturfag til å gjøre deres egne erfaringer i klasserommet. Hva skjedde? Hvordan har du selv opplevd det, og hva sier elevene?

Vi tror det kan være inspirerende å høre andre stemmer enn våre her på bloggen. Og det er alltid interessant å høre flere erfaringer fra ulike folk - her kan det ligge mye interessant og nyttig informasjon for andre.


Hva vi ser for oss

Vi tar gjerne i mot tekster om dine egne Engasjerende naturfag-erfaringer fra klasserommet:

  • Med navn og bilde - eller anonymt, hvis du ønsker det.
  • Kort eller langt - det er opp til deg!
  • Gjerne med et bilde eller to, hvis du har. Men ikke av elevers ansikter, pga tillatelser etc.
  • Erfaringer fra videregående skole, ungdomstrinn, mellomtrinn, barnetrinn eller universitet/høyskole - vi vet at det gjøres erfaringer med elever i alle aldre!
  • Gjerne også erfaringer fra andre fag enne realfag - vi vet at lærere bruker tipsene våre i alle mulige andre fag.




Hvor sender du teksten din?

Tekster kan sendes til oss på epost til kari.folkvord@outlook.com. 


Vi håper at noen av dere har lyst til å dele deres erfaringer!


onsdag 14. juni 2017

"Engasjerende naturfag" som sommerlektyre?

Vi får ofte hyggelig tilbakemeldinger fra lærere og studenter som har oppdaget bøkene våre. Slik som denne, for eksempel:




Det er morsomt og inspirerende for oss å høre fra lærere som bruker bøkene vår til å utvikle sin egen undervisning. Den viktigste motivasjonen vår for å skrive disse bøkene var jo nettopp å vise at teoriundervisningen i naturfagene med enkle grep kan gjøres mer engasjerende for elevene. Slik som vi har erfart det selv!

For dem som ønsker seg slik inspirasjon før neste skoleår, er boka til salgs via Cappelen Damms nettsider eller på mange nettbokhandler.


Engasjerende naturfag: Kan funke fint som sommerinspirasjon - både i solveggen, eller inne når det regner.

søndag 11. juni 2017

"Rotasjon" - repetisjon før muntlig eksamen

Det er snart sommerferie, og nå er det oppsummering som gjelder. Eller kanskje repetisjon før en eventuell muntlig eksamen? Rotasjon er en arbeidsmåte som er hentet fra samarbeidslæringen, og passer fint til dette.

Nå på tampen av skoleåret er elevene ofte ukonsentrerte og utålmodige. Da er Rotasjon perfekt, for her blir elevene engasjert i her-og-nå ved at de i en fast struktur diskuterer og vurderer om de er enige i utsagn om fagstoff, mens de beveger seg fra stasjon til stasjon i klasserommet. Klassen kan få en rask oversikt over et tema, og det er mulig å oppklare misforståelser.


Dette ble mer av et illustrasjonbilde, for i "Rotasjon" henger vi flipover-arkene opp på veggene rundt i klasserommet, og elevene skriver kortere punkter heller enn å bruke hele arket. Men - elevenes konsentrasjon og iver kjenner vi godt igjen fra Rotasjon i praksis!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Slik foregår Rotasjon:


  • Elevene deles inn i grupper 4-5 elever per gruppe. Store ark (flipover eller ark fra rull) henges på veggene rundt i klasserommet, ett ark for hver gruppe. Hver gruppe får tildelt et tema/spørsmål. Hver gruppe får en sprittusj, gjerne med ulik farge for hver gruppe.

  • Gruppene står ved hvert sitt ark, og skriver sitt tema/spørsmål øverst på arket. De får ett minutt eller to til å skrive ned noen fakta (punkter) de vet om temaet sitt. En elev skriver, mens alle diskuterer seg fram til hva de skal skrive. 

  • Alle gruppene flytter videre til neste ark, på signal fra læreren. Det er fint om skriver-rollen skifter for hver flytting. Gruppene vurderer raskt informasjonen som er skrevet ned av forrige gruppe(r). De kan hake av for utsagn som de er enige i, eller skrive et spørsmål ved siden av utsagn som er uklare eller som de ikke er enige i. Deretter bidrar de med egen informasjon om temaet, hvis de har.

  • Punktet ovenfor gjentas til gruppene har kommet tilbake til sitt eget tema. 

  • Felles oppsummering fra der hvor gruppene står. Læreren leder det hele. Noen uklarheter? Viktige ting man har glemt?



Eksempler fra naturfag på Vg1


I naturfag på Vg1 har vi for eksempel brukt denne arbeidsmåten til


A. Ulike typer elektromagnetisk stråling: Radiobølger - Infrarød stråling - Synlig lys  Ultrafiolett stråling - Røntgenstråling - Gammastråling.


B. Om ulike genteknologiske tema: Gentesting - Genterapi - osv., brukt til oppstart av et gruppearbeid

    • Mulighet 1: Flipoverarket kan tas med til de ulike gruppene som innspill når de skal planlegge arbeidet sitt. Det vil også gi alle gruppene en viss oversikt over hvilke tema de andre gruppene skal arbeide med.

    • Mulighet 2: Rotasjonen kan brukes til at elevene får snuse litt på ulike tema, for etterpå å stille seg ved det temaet som de helst vil arbeids med i prosjektet. Er du heldig, kan kabalen gå opp på denne måten - eller elever kan oppfordres til å flytte på seg for å få kabalen til å gå opp.

Rotasjon kan selvfølgelig også brukes på andre måter enn til repetisjon, slik som nevnt under punkt B ovenfor.

Uansett: Vi har ofte sett at elevene liker å flytte seg rundt i klasserommet på denne måten, komme til et nytt ark og lure på hva som står der, skynde seg litt siden de må passe på tiden. Her er det ikke tid til å spore av, og det er fokus på fag hele tiden.


Og husk lærerens tydelige lederrolle i arbeidsmåter som dette: "Vi begynner NÅ!"og "NÅ går dere videre!".

onsdag 7. juni 2017

"Engasjerende naturfag"-bloggen som ressurs: Bruk etikettene for å finne det du leter etter!





Engasjerende naturfag-bloggen finner du mange enkle og konkrete pedagogiske grep, som du som lærer kan bruke på alle slags tema i teoriundervisningen.

Innleggene på bloggen er merket med etiketter som sier noe om hva de gjelder, som for eksempel:

  • Pedagogiske grep
  • Repetisjon/oppsummering
  • Å snakke fag
  • Å aktivere førkunnskap
  • Å være kreative
  • Og så videre

Etikettene er listet opp litt ned i høyre marg på bloggen, og disse kan du bruke til å gå mer direkte til det du leter etter. Klikk for eksempel på "Å være kreative", og du får listet opp de innleggene som dreier seg om akkurat dette.

Slik kan du lettere bruke Engasjerende naturfag-bloggen som en ressurs!



torsdag 1. juni 2017

"Skjult" læreplan - hvordan vi kan endre den

Kjære naturfaglærere, dette er vårt aller siste innlegg i denne Skjult læreplan-serien

Etter å ha skrevet både en, to og tre bøker om hvordan engasjere elevene i teoriundervisningen, har vi fått massevis av tilbakemeldinger fra naturfaglærere. For eksempel av typen: Hvorfor har ingen fortalt oss om dette før? Det er jo dette vi trenger! Et tankevekkende spørsmål, synes vi. For hvorfor har man ikke vært mer opptatt av pedagogisk utvikling av teoriundervisningen i realfagene?

I denne Skjult læreplan-serien har vi skrevet litt om noen generelle trekk ved "systemet", som vi selv mener å se, men som vi opplever at det er lite snakk om. Vi er opptatt av hvordan elever generelt kan tenkes å oppleve realfagene i skolen, og hva det eventuelt kan være ved realfagene som fører til dette. Her har vi ingen konkrete undersøkelser å vise til (men kanskje noen burde se litt på dette?), bare en sum av forsåvidt tilfeldige enkelthistorier fra elever gjennom årene, andre naturfaglærere, andre folk, media osv.

For ordens skyld: Vi vet at mange naturfaglærere har engasjerende timer, og er opptatt av å hjelpe elevene med å tilegne seg kunnskap. Det er ikke dette vi skriver om i denne serien.




Skjult læreplan - ikke noe hokus-pokus 

Og dette med "skjult læreplan" er heller ikke mer hokus-pokus enn at det er skrevet om i mange sammenhenger når det gjelder skolen som system, og har slett ikke noe spesielt med bare realfagsundervisning å gjøre. Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene? for mer om dette.

"Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller av lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.




(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)




Skjult læreplan og realfag - hvorfor synes vi dette er interessant?

Vi har begge mange års erfaring som naturfaglærere i videregående skole. Fra hvert vårt sted i landet ble vi gradvis mer opptatt av å finne fram til elevaktiviserende og engasjerende arbeidsmetoder i teoriundervisningen som i tillegg hadde fokus på det faglige. Dette opplevde vi som nødvendig, etter å ha fått vår dose av passive ansikter og fjerne blikk mens vi gjennomgikk og gjennomgikk fagstoff for elevene, slik som vi selv hadde lært. Vi erfarte også at mye endret seg når elevene selv fikk delta aktivt på ulike vis i teoriundervisningen. Mange elever har gjennom årene fortalt oss at de, gjennom å arbeide på mer varierte måter, oppdaget - og ble overrasket over - at naturfag kunne være et helt ålreit fag. 

Mens vi lette etter andre måter å undervise teori på i naturfagene, overrasket dette oss:
  • Vi fant ingen bøker om muligheter som finnes. Dette har blitt lettere de siste årene, nå som mange lærere deler tips på sosiale medier.
  • Kurs o.l. for naturfaglærere hadde stort sett bare med forsøk og utstyr å gjøre, ikke hvordan undervise teori - som var det vi selv så størst behov for
  • I realfagstrategiene fra Kunnskapsdepertementet sto det mye om matematikk, men lite eller ingenting om utvikling av teoriundervisningen i naturfagene. Her virker det som om en åpenbare mulighet til å utvikle undervisningen ikke er sett.

For oss har det derfor virket som om utdanningssystemet viser liten interesse for selve teoriundervisningen, som ofte utgjør en stor del av tidene elevene tilbringer med realfagene. Med slik liten støtte fra "systemet" kan det være tungt for den enkelte lærer å utvikle engasjerende arbeidsmåter i teoriundervisningen. Vår egen prosess endte opp med at vi etter hvert skrev de bøkene vi selv hadde vært på leting etter som ferske lærere, men da ikke fant.



Dette har vært vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,



Noen tips til hva vi lærerne kan gjøre

  • Finn en kollega på din skole eller en annen skole som tenker i samme baner som deg. Opprett gjerne en side på It's Learning eller en annen læringsplatform, hvor kolleger kan få tilgang til undervisningsoppleggene og legge ut egne forslag til engasjerende opplegg. 
  • Send tips til hverandre! Opplegg trenger ikke være perfekte. Fortell gjerne om det du har slitt med å formidle. Kanskje det er tips å få fra andre?
  • Snakk med elevene om arbeidsmåter! Hva synes de at de lærer mest av? Det å teste ut nye måter å arbeide på, kan være noe som lærer og elever har dialog om. For noen elever kan andre typer arbeidsmåter gjøre det lettere å lære og skape ny interesse for faget.
  • Det aller viktigste er å være bevisst på et det finnes en skjult læreplan, og jobbe for at elevene skal oppfatte faget som relevant og interessant.
  • Hvis du synes du trenger å lære mer om hvordan du kan variere teoriundervisningen: Etterlys kurs!


Til slutt 

I denne Skjult læreplan-serien har vi delt noen tanker rundt hvordan elevene kan tenkes å oppfatte realfagene, og hvordan valg vi gjør i teoriundervisningen kan påvirke elevers opplevelse av disse fagene. Har du selv kanskje gjort deg noen tanker eller erfaringer rundt dette?


onsdag 24. mai 2017

Skjult læreplan: Realfag - ikke ha det gøy & ikke være kreative?

Kjære Kunnskapsdepartementet, vi har nå kommet fra fram til det femte innlegget i serien vår

Denne lille blogg-serien er vårt innspill til dere når dere nå likevel skal lage nye læreplaner i realfagene. Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole - og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene - tror vi nemlig at det finnes en skjult læreplan i realfagene, som formidles av skolen og som i stor grad preger elevenes holdning til disse fagene. Dette tror vi det kan være nyttig å reflektere over når man skal utvikle nye læreplaner i realfagene og ellers arbeider med å skape mer positive holdninger til disse fagene mer generelt.

Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?  for bakgrunn på dette, og her, her og her for tidligere innlegg i serien. "Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.


En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,


Men nå altså litt mer om det siste punktet:



Kan det være at "I teoritimene i realfagene kan man ikke ha det gøy eller være kreative" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt høyt rundt dette videre i denne teksten.


Realfag = "annerledes" fag?

Selv om undersøkelser tyder på at lærergjennomgang av fagstoff er en dominerende undervisningsmetode i ungdomsskole og videregående skole, har vi likevel et inntrykk av at spekteret av arbeidsmåter er noe større i teoriundervisningen i andre fag enn i realfagene. Rollespill og ulike gjetteleker forekommer for eksempel i en viss grad. At slikt sjelden forekommer i natur-/realfagene, vil være med på å forsterke inntrykket av at disse fagene som annerledes.



Å gjøre "noe gøy" en dag

Vi bør også tenke oss om dersom det er slik at vi velger å gjøre noe helt annet enn realfag dersom vi skal gjøre noe gøy en dag, for eksempel som belønning for god innsats eller fordi det snart er ferie. Å se film er ofte etterspurt blant elevene, og her kan den faglige relevansen være svak. Bingo eller sudoku kan også være eksempel på slike aktiviteter.

Spørsmål: Uttrykker vi, dersom vi velger slike aktiviteter i realfagtimen, at det er vanskelig eller umulig å finne på noe gøy som likevel har relevans til læreplanen?



Kan vi arbeide kreativt i teoritimene i realfagene - og likevel beholde det faglige fokuset?

Ja, selvfølgelig! For teoriundervisning i naturfag, for eksempel, kan være både gøy og kreativt! Dette mener vi for eksempel å ha vist med alle arbeidsmåtene – eller de pedagogiske grepene – som vi presenterer her på blogg, facebook-side og i de tre bøkene våre. Andre enn oss kommer med sine innfallsvinkler på dette. Det finnes altså massevis av muligheter til å ha det gøy med eller arbeide kreativt med naturfag eller realfag innenfor læreplanens kompetansemål, samtidig som det er det faglige temaet som står i sentrum.

Når elevene får tenke selv rundt teoritema, arbeide aktivt med å finne løsninger, og ikke bare lete etter den "riktige" løsningen, er det ikke så mye som skal til før de opplever teoriundervisningen som mer engasjerende. Når elevene får bruke flere av egenskapene sine i teoriundervisningen, spør de heller ikke om vi kan gjøre "noe gøy". Det er nemlig gøy nok allerede!



Neste gang:

Da er det bare oppsummeringen igjen, og den kommer i neste – og siste – innlegg i denne serien på Engasjerende naturfag-bloggen. Viktig spørsmål: Hindres realfagenes utvikling av en spesiell «realfagskultur»? 

søndag 21. mai 2017

Repetisjon i mai: Skattejakt

Det er mai, sola skinner - og i timen skal det repeteres. Kanskje vi skal la elevene få bruke både inne- og uteområdet til en faglig skattejakt? Selv har vi gjort dette på Vg1, men "Skattejakt" passer nok for elever i mange aldre!


I dag tips nr 4: Skattejakt





Dette er en arbeidsmåte som vi ikke har skrevet om her på bloggen før.


Dette gjør du:

  • Oppstart: "Her er dagens tema - nå lager vi en liste over de viktigste begrepene!" Elever og lærer lager i plenum en liste. Kanskje det blir ti ord til sammen? 

  • Skattejakt i grupper: Elevene skal nå arbeide i grupper på fire. De har en skoletime på seg til å finne noe - ute eller inne - som kan representere eller symbolisere hvert av fagordene på lista. Innenfor temaet stråling eller økologi, næringsstoffer eller hva det måtte være.

  • Dokumentasjon: Elevene skal ikke ta med seg noe tilbake til klasserommet, men bruker mobilen til å ta bilder av det de fant. Disse kan deles både med lærer og klasse.

  • Presentasjon og oppsummering. Her finnes det flere alternativer, som bl.a. avhenger av hvor mye tid man har. Hver av gruppene kan vise fram bildene sine for resten av klassen. Alternativt kan læreren kan også velge ut noen av bildene - kanskje ett fra hver gruppe. Det er også viktig å spørre elevene oppklarende spørsmål underveis - "hvordan tenkte dere her?". Poenget er jo hele tiden å repetere det faglige stoffet.


Erfaringer

Her får elevene røre på seg og tenke kreativt. Det kan også være gøy å ta bilder, men det er det faglige som uansett er fokuset: Hva kan de finne som kan representere osonlaget på et bilde, for eksempel? Eller karbohydrater? Da må de vite noe noe om disse tingene, eller sette sammen det de vet for å komme på lure løsninger.

Med aktiviteter som dette er det alltid lurt å være nøye med tiden. Litt tidspress er bra, for da føler elevene på det at de må skynde seg litt og har ikke tid til å spore av med annet prat. Dette kan gi en god energi i arbeidet. Samtidig må de ha nok tid til å rekke å diskutere litt og komme på gode løsninger.

En annen ting er at alle kan være med på dette, og nye elever kan få "skinne" litt. Kanskje fordi de raskt får gode ideer, eller fordi de er flinke med kameraet. Slik kan Skattejakt bli en god naturfag-opplevelse for mange elever!

Det blir ofte god stemning med Skattejakt, og mange er stolte over løsningene sine. For eksempel husker vi en gruppe som slet med å finne en næringskjede. Det endte opp med et bilde av en blomst, en død bie, en eddderkopp som de hadde under et glass og en tegning av en fugl. Det er alltid morsomt å følge elevene i prosesser som dette!


Konkurranse?

Skattejakt kan også fungere som en konkurranse. Hvem klarer å finne noe til alt på lista, for eksempel? 

onsdag 17. mai 2017

Skjult læreplan: Realfag - må behandles alvorlig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, nå har vi kommet til innlegg nr 4 i vår lille serie

Som sagt ønsker vi å gi dere et innspill til prosessen med å lage nye læreplaner i realfagene. Dette er det fjerde innlegget i vår lille serie om skjult læreplan i realfagene, som vi har skrevet til dere. Se første innlegg for mer bakgrunn: Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Når dere nå skal utvikle nye læreplaner bør dere også reflektere over den skjulte læreplanen i realfagene, som etter vår mening formidles til elevene i norsk skole.


En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se det første innlegget i denne serien:   Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? Se også de påfølgende to innleggene i denne serien her og her.


Men altså - nå over til det tredje av disse punktene:



Kan det være at "Realfag må behandles alvorlig, og alt som blir sagt høyt må være riktig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten.


Realfaglærernes utdannelse og etterutdannelse - hva med undervisningsmetoder?

På videregående skole, og også gjerne før, møter elevene i stor grad lærere med god faglig bakgrunn fra høgskole eller universitet i naturfag og de andre realfagene. Dette er i utgangspunktet en god ting. Selvfølgelig er det en fordel for elevene å ha lærere som både har god oversikt og en grundig faglig forståelse. Imidlertid må en lærer også være god til å undervise. Det er det også mange som er.

Men en svakhet ved mange realfaglæreres utdannelse – mener vi – er at det er det faglige som nesten har fått alt oppmerksomhet. På den etterfølgende lærerutdannelsen på ett år har det vært mye som skulle dekkes, og undervisningsmetoder har bare vært ett av mange emner. Resultatet har gjerne vært at realfagslærere i svært stor grad praktiserer gjennomgang av fagstoff på tavla (smartboard, power point, …) som sin dominerende undervisningsmetode i teoriundervisningen. Naturfags- og realfagslærerne har i liten grad fått muligheten til å lære noe annet – gjennom utdanning eller kurs – , hvis de da ikke har tatt ansvar for å utvikle undervisningsmetodikken sin på egen hånd.


Lærergjennomgang av fagstoff er ofte dominerende i realfagenes teoriundervisning
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

"Tavleundervisning" eller lærergjennomgang av fagstoff

Når gjennomgang av lærestoff på tavla blir en dominerende undervisningsmetode, vil det være slik at én person har ordet om gangen. Dette er for det meste læreren, men elever vil også komme med innspill eller spørsmål. Feil blir korrigert med en gang, og det som er riktig, blir understreket. Dette er noe ganske annet enn en arbeidssituasjon der flere elever kommer til orde gjennom å snakke fag, og der det foregår annen samhandling i par eller små grupper hvor elevene kan hjelpe hverandre med å finne ut av ting underveis.

Vi mener at selve den lærersentrerte arbeidsmetoden kan formidle et budskap om at alt som sies, må være helt riktig. Dette kan føre til at mange elever ikke tør å si noe i disse sammenhengene, eller at det blir vanskelig å si fra dersom man ikke forstår. Dette kan igjen sees som en del av en faktisk verdiformidling, et signal til elevene som ikke er planlagt og sikkert heller ikke ønsket, men som kommer som følge av andre valg.

Dersom det er slik at man som lærer bruker den samme arbeidsmåten om og om igjen, vil dette også kunne oppleves som ekskluderende for de elevene som ikke finner seg til rette med den. Noe som kan gjøre at fagene også oppleves som mer utilgjenglige enn de egentlig er.


Lærerforedrag i en mer variert helhet

Bare så det er sagt: Vi bruker selv gjerne lærerforedrag! For oss er det viktig at de ikke er for lange - maks 20 minutter - og at de har en tydelig start og slutt. Da kan vi få fram helheten i et tema, og ta for oss de viktigste eller vanskeligste punktene. I tillegg vil elevene ha mye tid i par eller grupper, hvor de for eksempel snakker fag uten at læreren og alle de andre hører på, men i ulike korte sekvenser som er styrt av læreren. Dette gir rom for egen aktivitet, samhandling med andre og gjør det hele mindre formelt og alvorlig.

Slik kan valg av arbeidsmåter gjøre at realfag framstår som mindre "alvorlige". Eller mindre skumle, som de jo også er for noen elever. Rikelig med mulighet for å snakke fag med egne ord i små settinger, vil gjøre at elevene hjelper hverandre med å utvikle sin forståelse - eller gjør at de innser at dette skjønner vi ikke helt, og kan spørre læreren om et konkret problem. Etter vår erfaring gir dette elevene en mer aktiv holdning til ting de ikke forstår, noe som ikke nødvendigvis utvikles når mesteparten av tiden brukes til å få fagstoffet "servert".

Etter vår erfaring skal det ikke så mye til av slike erfaringer før også skeptiske elever sier at de opplever naturfag som helt ok!




Neste gang:


søndag 14. mai 2017

Repetisjon i mai: Parsjekk

Nå i mai fortsetter vi med å løfte fram tidligere blogg-innlegg som passer til repetisjon av fagstoff. Variasjon i arbeidsmåter er bestandig viktig, for mange elever setter stor pris på å få bruke forskjellige sider av seg selv i fagarbeidet. Kanskje blir det ekstra viktig på denne tiden, siden det repeteres i alle fag?


I dag tips nr 3: Parsjekk




Parsjekk er kjent fra samarbeidslæringen, og passser til alt, også til repetisjon. HER har vi beskrevet hvordan du kan gjøre Parsjekk i klasserommet.

Her får elevene

  • hjelp og støtte fra en partner
  • snakke fag
  • diskutere med andre hva som er riktig svar

Med styring av tid fra lærerens side tar en slik runde kanskje bare 20 minutter, og kan være et fint utgangspunkt for oppklaring i plenum av de spørsmålene som flere elever fremdeles synes er vanskelige.

Lykke til!

onsdag 10. mai 2017

Skjult læreplan i realfagene: Realfag - tungt og kjedelig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, det er fortsatt dere vi ønsker å nå!


Dette er det tredje blogginnlegget i vår lille serie om den skjulte læreplanen i realfagene, slik vi ser den fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene. Se nærmere beskrivelse i det første innlegget Skjult læreplan: Hvordan elevene oppfatter realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Tenk hvis det finnes en skjult læreplan som ligger bak og gjør at det er vanskelig å skape positive endringer for elevene i skolen? Da hjelper det ikke bare å lage nye læreplaner - eller for den saks skyld nye strategiplaner for realfagene. Kanskje bør dere også forholde dere til at det kan finnes en skjult læreplanen i realfagene, for å kunne endre elevenes oppfatning av disse fagene.


En liten recap fra det første innlegget i denne serien:


Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se det første innlegget i denne serien:


Men altså - nå litt mer om dette:


Kan det være at "Realfag er tungt og kjedelig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 


Elevenes opplevelse formes av erfaring

Både elever og media beskriver ofte realfagene som tunge og kjedelige. Elevene selv har lang erfaring med realfag når de kommer til videregående skole. Dersom de opplever naturfag som et tungt og kjedelig fag på ungdomsskolen, og dette fortsetter på Vg1, er det ikke rart om de ser det tunge og kjedelige som egenskaper ved selve faget. Da kan det være kort vei til å konkludere med at «naturfag og sånt er tungt og kjedelig, og ikke interessant for meg!». Selvfølgelig vil de legge vekt på sin egen erfaring, dersom denne er ganske entydig.

Hvis vi for eksempel bruker liten variasjon i teoriundervisningen i realfagene, kan vi bidra til å skape et negativt inntrykk av disse fagene - tror vi. Dersom dette er et gjennomgående trekk på forskjellige klassetrinn og med forskjellige faglærere, vil det påvirke elevenes holdning til realfagene. Da kan det være vanskelig for elevene å se at "tungt og kjedelig"-opplevelsen kan ha med noe annet å gjøre enn selve fagene.



«Realfag = gøy?»

Man kan godt tenke seg at en slik negativ erfaring med naturfag vil gjøre elevene mindre mottagelige for presentasjoner som forteller hvor spennende og interessante realfagene kan være – det være seg reklame for Vg2- og Vg3-fag eller rekrutteringskampanjer for realfag i høyere utdanning. Hvorfor skal de tro på den fine ordene når de selv over lang tid har erfart noe annet?



Utforming og innpakning

Vi tenker at all slags fagstoff kan presenteres på måter som gjør at innholdet ikke virker interessant og relevant. Men det motsatte gjelder også: Det meste av fagstoff - og nå snakker vi ikke bare om realfag - kan gjøres mer tilgjengelig og relevant for andre. For elevene i klasserommet tenker vi at både utforming og innpakning har mye å si, også når det gjelder realfagene.

For vår egen del er det ofte snakk om hvilke arbeidsmåter eller pedagogiske grep vi bruker i teoriundervisningen. Vi har sett at dette gjør stor forskjell både for hele klasser og for enkeltelever, også fordi elever har sagt det til oss etterpå. Det samme fagstoffet får nytt liv når elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til det, ved for eksempel å snakke fag med medelever eller bruke fagstoffet til å lage et produkt, og gjerne under litt tidspress. Eller teste selv på litt uventede måter.

Det finnes mange andre enkle grep som vil være med på å skape mer positive inntrykk:

  • Fargede oppgaveark eller memory-lapper på farget papir. Det høres banalt ut, men har faktisk noe å si for mange elever. 
  • Layout eller vinkling på oppgaveark o.l. Farger og fonter, selvfølgelig. Og hva skriver vi som overskrift - hva kan fenge elevene?
  • Demonstrasjon av faseforandringer - kan vi koke noe annet vann, som elevene selv har sett koke utallige ganger?


Til alle dere erfarne lærere: Kom gjerne med flere forslag til punkter her - små grep dere har gjort som dere merker betyr noe for elevene og engasjerer dem mer i fagstoffet. Slike erfaringer kan vi andre ha nytte av!



Hva sier elevene om naturfag?

Da vi skrev boka Engasjerende naturfag, spurte vi noen naturfaglelever på videregående om å beskrive sitt forhold til naturfag og å si noe om hvordan de lærte best. Her er noen sitater, som kanskje kan gi et inntrykk av mangfoldet som vi alle har møtt i klasserommet:






Neste gang:


lørdag 6. mai 2017

Repetisjon i mai: Test-deg-selv - på ulike måter

Det er mai, lysere dager og kanskje sola skinner. Ikke bare enkelt for elevene å konsentrere seg om teoriundervisningen. Heller ikke når det er snakk om repetisjon, selv om de vet at de kan komme opp i muntlig. Men - når vi som lærere gir elevene anledning til å arbeide på litt andre måter, bevege seg litt eller legger inn litt konkurranse, opplever vi ofte at repetisjonen går som en lek. 


I dag tips nr 2: Test deg selv - på ulike måter




Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem. Noen er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike test-deg-selv-sekvenser kan organiseres på ulike måter:
  • Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
  • I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe
  • Med kamerathjelp - eller uten. 

Nedenfor lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke som repetisjon nå i mai.


    Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    En liste over muligheter:


    Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

    • Påstander 
    Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

    Påstander foregår innen en gruppe
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    • Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 
    Se herEn og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.


    • Finn en guru

    Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

    • Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

    Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

    • 1,2,3,4,5-quiz

    Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

    • Gjetteleker på fargede lapper

    Disse er oppsummert herBingoMemoryÅ legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

    Formeldrill
    (Foto: Anette S. Guldager)

    • Puslespill av reaksjonsligninger

    Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.



    Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:


    Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

    De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.


    Lykke til!

    onsdag 3. mai 2017

    Skjult læreplan: Realfag - bare fakta og riktige svar?

    Kjære Kunnskapsdepartementet, det er dere vi henvender oss til i denne lille blogg-serien! 


    Husk at når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag ogsåSe vårt forrige innlegg Skjult læreplan: Hvordan oppfatter elevene realfagene? om hva vi legger i denne skjulte læreplanen.

    I dette innlegget går vi nærmere inn på en av verdiene i den skjulte læreplanen slik vi oppfatter den, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.


    En liten recap fra sist:


    Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
    se innlegget det første innlegget i denne serien:
     Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? 



    Men altså - nå litt mer om dette:


    Kan det være at "Realfag består av fakta og riktige svar" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 


    Om Anders og undervisningmetoder


    Vi husker Anders som rakk opp hånden midt i en teoritime mens læreren gjennomgikk dagens tema, og nesten tigget: "Du - kan vi ikke bare...  finne ut av noe!". Han visste at det var mulig, for han hadde opplevd annerledes teoritimer også. Dette var en svært engasjert gutt, som elsket å lære - men mistrivdes i den passive mottager-rollen som elev. Han hadde ofte snakket med læreren om hvor gøy det var å lure på hvordan ting kunne henge sammen og jobbe med noe konkret. Og hvor spennende naturfag egentlig var. Men å bare skulle ta inn fakta, syntes Anders var uinspirerende og tungt.

    Som naturfaglærere forstår vi ham. Realfagene presenteres ofte som detaljerte fakta, med liten plass til erfaringsbaserte tolkninger og konklusjoner. Tradisjonell undervisning tar utgangspunkt i slike fakta og presenterer den naturvitenskapelige verdenen med høy grad av sikkerhet. Jo høyere opp i utdanningen man kommer, jo mer detaljerte er forklaringene. Mange opplever kanskje at de i teoritimene blir matet med et fikst og ferdig innhold, som de skal memorere slik at de kan levere det ut igjen på neste prøve. Noen elever orker ikke denne undervisningsformen, og velger heller å melde seg ut. Kanskje opplever de at det er selve naturfaget som er kjedelig og ensformig, mens problemet heller er måten det ofte blir presentert på. Ikke så lett for elevene å se at dette er to forskjellige sider av saken. Anders, som vi fortalte om ovenfor, hadde ihvertfall ikke gitt opp faget, men ønsket seg mer engasjerende måter å lære på.


    Ikke bare fakta?

    For å kunne forstå sammenhenger og tolke fenomener er det viktig at elevene blir kjent med og lærer det som i dag er basiskunnskap i de ulike realfagene. Mye forskning i framtiden vil bygge på den forståelsen vi har av verden i dag. Imidlertid er det mye som fortsatt ikke er kjent, og noe av det vi i dag tror er fakta, er kanskje misforstått og vil bli endret i framtidige lærebøker. Det er viktig å få fram dette også i realfagenes arbeidsmåter, slik at elevene kan få undre seg over det vi i dag ikke helt har forstått. Elevene må få anledning til å stille spørsmål som vi ikke har gode svar på.

    I praksis kan det være at tidspress kan gjøre at det blir mye overlevering av fakta og lite rom for nysgjerrighet og undring. Kanskje lærere føler seg presset til i det minste å få gjennomgått alt? Det handler imidlertid om å finne en balanse mellom å sikre seg at elevene har fått med seg alt og å skape interesse og motivasjon for faget. Det er jo heller ikke sånn at eleven lærer det læreren sier, men heller lærer når læreren legger til rette for ulike aktiviserende prosesser, mentalt og sosialt.


    Fascineres av realfag?

    For at en elev skal få lyst til å velge realfaglig utdanning, må eleven oppleve at det er plass til og behov for ham eller henne. Ofte er det slik at eleven gjennom sitt eget arbeid med realfagene, gjerne mens eleven bygger en modell eller prøver å forklare noe for en medelev, lar seg fascinere av et tema og begynner å tenke at akkurat dette kunne det være interessant å jobbe videre med.

    Nysgjerrighet og undring over hvordan tingene henger sammen har ofte vært drivkrefter bak når vi skjønt nye sammenhenger innen fysiologi, genteknologi, stråling eller kjemiske reaksjoner. For elever kan det være viktig å se at her er det spennende områder man har lyst til å lære mer om, eller skjønne mer av - både i skolen og kanskje senere når de skal velge utdanning.


    Til slutt: "Realfag - bare fakta og riktige svar"?

    Vi tror at dette er en oppfatning som mange elever har. Men vi tror også at det ikke trenger å være sånn. Kanskje er det sånn at måten disse fagene presenteres på i skolen har skapt dette inntrykket? Da kan vi også endre det!



    Neste gang: 


    søndag 30. april 2017

    Repetisjon i mai: Pictionary

    I mai nærmer vi oss slutten av skoleåret og muntlig eksamen, og det er ofte tid for repetisjon. Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem.

    I dag tips nr 1: Pictionary





    Elevene spør ofte om "kan vi gjøre noe gøy?". Pictionary er et eksempel på en arbeidsmåte som både er moro, lærerik og sosial. HER finner du vår beskrivelse av hvordan du kan bruke Pictionary i timen.

    Pictionary er faglig jobbing, hvor elevene innen en gruppe skal gjette hvilke faglige begreper eller tema andre elever tegner. Tegnerollen går på omgang.

    Her får elevene
    • tegne
    • gjette
    • bruke sin kreativitet - både mens de tegner og gjetter
    • samarbeide osv. 

    Dette er en fin variasjon fra mer tradisjonell repetisjon, samtidig som det ofte skapes humor og god stemning i gruppene underveis. Mange elever elsker Pictionary!

    tirsdag 25. april 2017

    Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?

    Kjære Kunnskapsdepartementet! 


    Når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag også. La oss få fortelle litt om hvordan vi ser det, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.


    Realfagenes spesielle "rolle" blant folk


    Som naturfaglærere har vi i mange år reflektert over dette med at realfagene synes å ha en litt spesiell rolle blant folk sammenlignet med andre fag. For eksempel:
    • Jevnlige medieoppslag om at elever synes realfag er tungt, vanskelig og kjedelig. Dette er nesten som en allment akseptert sannhet.
    • Nevn at du underviser i naturfag, og det er alltid flere i rommet som stemmer i: «Naturfag! Herregud, jeg skjønte aldri noe av det – kjemi og formler og sånt?»
    • Oppegående folk – på tv, på lærerrommet eller hvor som helst - , virker ofte nesten å pynte seg litt med hvor håpløse de var i matematikk i skolen. Det er vanskelig å se for seg at det skulle være like kult å skryte av hvor lite de skjønte av for eksempel norsk eller historie.
    • Alle har vært elever i skolen en gang, og når vi spør folk – i ulike aldre – om hvordan det var å ha naturfag, får vi ofte høre ord som: «Kjedelig» eller «ensformig». Hvis man ikke elsket faget da!

    Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole er vårt utgangspunkt at realfag i seg selv ikke trenger å være spesielt tyngre og kjedeligere enn andre fag. Og vi vil tro at de fleste realfaglærere vil være enig med oss i dette. Mange realfaglærere synes at fagene de underviser i er utrolig spennende! Ja, for de fleste av oss var det antagelig en interesse eller fascinasjon for realfag som fikk oss til å velge å utdanne oss den veien.


    Skjult læreplan - hva betyr det?


    Alt dette har fått oss til å tenke på begrepet «den skjulte læreplanen», som vi i sin tid lærte om da vi tok PPU for å bli naturfaglærere. «Den skjulte læreplanen» er et etablert pedagogisk begrep, som viser til det faktum at man ved formidling innenfor et system som skolen også vil formidle andre verdier enn dem man ønsker. «Den skjulte læreplanen» viser altså til verdier som elevene oppfatter, og ikke som noe som er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller av lærere. Det er heller ikke noe «skjult» i betydningen «hemmelig» ved den, men kanskje heller «skjult» i den forstand at vi ikke er klar over den.

    Professor Gunn Imsen kaller «skjult læreplan» for «faktisk verdiformidling» i sin bok Elevens verden (2005), nettopp fordi det som skjer hverken er skjult eller planmessig. Professor Thomas Nordahl sa følgende i boka Eleven som aktør (2002): «Den skjulte læreplanen er viktig for å forstå elevenes situasjon, fordi søkelyset rettes mot det som faktisk foregår og de opplevelser og erfaringer som elevene faktisk får, uavhengig av om de er planlagte eller ikke.»


    Et konkret eksempel – fra ikke SÅ lenge siden


    Et tankevekkende eksempel på verdiformidling tilknyttet realfagene finner vi dersom vi går litt tilbake i tid. Da inneholdt lærebøkene i realfagene i vesentlig større grad bilder av gutter og gutters hverdag enn av jenter og jenters hverdag. Selv om det ikke ble sagt rett ut at dette var fag som passet best for gutter, var vel den underliggende meldingen klar: «Dette er gutters verden».

    Slike ting kan være vanskelige å få øye på. Som naturfags- eller realfagslærere er vi jo alle formet av det samme skolesystemet og den samme faktiske verdiformidlingen. Kanskje må vi løfte blikket litt og være mer kritiske til det som ellers lett kan ta som en selvfølge?


    Tid for å se nærmere på den faktiske verdiformidlingen i realfagene!


    Vi lurer på om skolesystemets realfagsundervisning generelt preges av en faktisk verdiformidling som skaper et negativt inntrykk av realfagene. Her det mottakernes, altså elevenes, perspektiv som får vår oppmerksomhet, ikke kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanen. Vi lurer rett og slett på om måten realfagene presenteres og praktiseres på i skolen, kan ha noen følger som vi ikke er tilstrekkelig bevisste på! Hvis det er slik, mener vi det vil være viktig å skjønne litt mer av hva det er elevene oppfatter og hvorfor det eventuelt blir slik. For da kan vi også gjøre noe med det!

    Det vil alltid være forskjeller mellom ulike skoler og de enkelte lærere. Vi vil også understreke at dette med skjult læreplan er en system-ting, som vi alle er preget av gjennom utdanningssystemet som har formet oss, og ikke noe som den enkelte lærer er ansvarlig for. Vi vil likevel si at vi har et generelt inntrykk av at disse fire verdiene er blant dem som kan oppfattes av elevene som en del av skolens realfag:



    Noen verdier som vi foreslår kan oppfattes av elevene som en del av skolens realfagundervisning



    En av faktorene som vil påvirke den skjulte læreplanen i realfagene er hvilke undervisningsmetoder vi velger å bruke i teoriundervisningen i realfagene. Vi mener at endringer her vil endre den skjulte læreplanen. Dette vil vi skrive mer om i senere innlegg!

    I denne lille serien av blogginnlegg skal vi gå litt nærmere inn på hver av verdiene i figuren over, før vi ser nærmere på hvilke konsekvenser vi mener at den skjulte læreplanen fører til. Ikke minst vil vi hevde at vi ved å endre på den skjulte læreplanen kan gjøre noe med mange av de velkjente problemene med realfagene i skolen. Dette er våre egne tanker – basert på vår erfaring som naturfaglærere i videregående skole og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.

    Planen er å publisere denne serien som ett innlegg pr uke. Etter dette innlegget kommer det fem til på onsdagene framover, mens vi innimellom vil ta for oss noen pedagogiske grep i egne innlegg.


    Neste gang: Realfag - fakta og riktige svar?