Blogglistenhits

onsdag 18. oktober 2017

Småting i lukkede esker - vi tester indirekte observasjon!

En elev fortalte senere at det å gjette hva som var i eskene var noe av det hun husket best fra naturfagstimene på videregående skole, fordi det var så annerledes - og litt rart og spennende. Hele aktiviteten var var en engangshendelse som tok kanskje et kvarter. Men hadde altså vært en opplevelsen som gjorde inntrykk på denne eleven.

Kanskje dette kan passe som en innledning til temaer som verdensrommet eller grunnstoffer?

Isesker eller skoesker kan fint brukes, og oppi legger vi ulike småting av ulikt antall og materiale. Fyrstikker, for eksempel!


Hvordan kan finne ut av et fenomen vi ikke kan se med det blotte øye? 


Vi har vel alle kjent på spenningen med å få en pakke og lure på hva som kan være i den. Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i hver eske, uten å åpne eller lage kikkhull i esken, altså uten å se innholdet.

Hvilke muligheter har vi til å vurdere innholdet i en eske når vi ikke kan se det?
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Dette gjør du:


Her skal klassen i fellesskap observere noe - men uten å se det - og de får undre seg. Det hele tar ikke lenger tid enn 10-15 minutter, gitt at selve eskene er laget på forhånd.

  • På forhånd har læreren forberedt eskene: Fire-fem tomme isbokser eller skoesker eller lignende fylles med ulike antall av ulike småting - fem småstein, 10 fyrstikker, 7 gummikorker, osv. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men elevene skal kunne kjenne og høre at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjell i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene. Eskene bør være nummererte eller har ulikt innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver boks.

  • Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er inni en gaveeske. Hvordan gikk de fram? Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter mens de beveger esken, og så videre. Klassen kan i fellesskap komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel: Antall gjenstander - myke eller harde - hvilket materiale? Og så videre.

  • Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man ønsker å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen på. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst til å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi bare ser konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

  • Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av eskene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før en felles oppsummering til slutt - eller hver elev kan komme med en kommentar om hver eske underveis.

  • Etter at klassen har konkludert om innholdet, må eskene pakkes opp for å kunne sammenligne med det som faktisk er der. 


Litt praktisk:


  • Det er lurt at eskene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakningen ta tid neste gang eskene skal brukes.

  • Det tar litt tid og omtanke å få samlet med seg esker, putte noe i dem og pakke dem inn. Men da finnes de der - og alle kolleger kan bruke dem uten forarbeid, eller du kan bruke dem omigjen neste år eller i en annen klasse. En annen gang er det kolleger som deler det som de har gjort, og det er du som sparer forarbeidet. Når kolleger samarbeider om småting som dette, er det mye som blir gjennomførbart - også i en travel skolehverdag!

onsdag 11. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: "FINN EN GURU er en genial metode!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:




Trine Gravdal, lærer ved Nysæter ungdomsskole på Stord, forteller:


Finn en guru er en lærerik og gøyal aktivitet!


Som naturfagslærer er jeg opptatt av å gjøre undervisningen variert, motiverende og skape engasjement blant elevene. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre teori om til praktiske aktiviteter. Det gir alle elever med ulike forutsetninger en mulighet til å lære noe. Praktiske metoder gjør teorien mer fordøyelig og jeg har tro på at det øker kunnskap hos den enkelte elev.

Ofte er jeg på jakt etter en praktisk aktivitet eller metode der jeg kan infiltrere teorien i faget. Jeg er nysgjerrig og våger å rive meg løs fra læreverkene, ved å bruke andre kilder og varierte metoder. Jeg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Jeg ønsker ikke å være knyttet til læreboken og følge denne slavisk. Det må kunne være rom for å bruke metoder der en ikke driver forelesning for elevene. Da vil en miste dem, de vil ikke være motiverte og se den store sammenhengen.



Det fins utallige metoder

Det fins utallige metoder og pedagogiske grep en kan bruke for å gjøre teorien mer spennende, motiverende og lett fordøyelig for elevene. Skoleåret 2016/17 underviste jeg naturfag for hele 8.trinnet. Utfordringen her var å trigge elevene og få dem engasjerte.

I jakten på nye metoder, en ny «twist» å legge fram teorien til elevene på fikk jeg et tips fra en kollega. Hun hadde fått tak i en bok som heter «Engasjerende naturfag». Denne boken stupte jeg entusiastisk over. Her fant jeg et mangfold av metoder og pedagogiske grep som jeg kunne infiltrere teorien i faget på. Naturfag er så mye mer enn teori og forsøk. En kan lære teori ved å bruke mange pedagogiske grep som for eksempel «Finn en guru» i fra boken "Engasjerende naturfag".



Passer som repetisjon eller øving til prøve

«Finn en guru» bruker jeg ofte i min undervisning. Den passer fint som repetisjon av et delkapittel eller kanskje en øving til en kapittelprøve? Jeg bruker «Finn en guru» til dem begge. Aktiviteten går ut på at du lager en tabell med f.eks. 6-8 ruter. Der du fyller inn med spørsmål som er knyttet opp til det fagstoffet eller temaet en har vært igjennom over en bestemt periode.

Du kan ha delspørsmål som f.eks. som a), b) og c). Elevene skal sitte i en sirkel og får utdelt hvert sitt ark med disse spørsmålene. De får litt tid på forhånd til å lese gjennom spørsmålene og krysser ut de spørsmålene som de har kunnskap om.


Finn en guru - først sitter elevene hver for seg og vurderer hvilke spørsmål de har kunnskap om.
(foto fra boka Engasjerende realfag)

Deretter deler du dem inn i enere og toere. Jeg lot alle som var enere reise seg først og vandre inn i midten av sirkelen. Her skulle de gå rundt til de fikk instrukser om å sette seg ned. Jeg brukte musikk, slik at når musikken stoppet satte de seg ned på en ledig stol, som var mellom to toere. Eneren sette seg ned, snudde seg mot venstre. Eneren spør toeren etter svar på de spørsmålene han selv ikke har kunnskap om. Toeren må forklare og svare etter beste evne, med egne ord. Eneren noterer gjerne ned det som blir sagt. Når de hadde sittet slik i nesten 5 min startet jeg musikken igjen, da var det toeren sin tur. Slik gikk det på omgang. Jeg brukte ca. en undervisningstime på dette. Samt vi hadde en oppsummering på slutten.

Elevene syns dette var en veldig gøyal aktivitet. Eneste de syns var litt krevende var at jeg hadde laget for mange spørsmål. Første gangen jeg gjorde dette hadde jeg 9 spørsmål med a), b) og c). Dette var nok litt for ambisiøst av meg. Dette ble for mye syns de. Dette tok jeg til etterretning og neste gang hadde vi seks spørsmål på arket. Det syns elevgruppen min fungerte bra.



«Dette var jo sosialt!»

Noen av de tilbakemeldingene elevene ga, var at dette var sosialt. «Nå fikk vi pratet med andre i klassen som vi ellers ikke prater med. Vi får lære av hverandre, samtidig som vi lærer videre». Dette var noe som ikke hadde streifet mine tanker, at de får trent på sosiale ferdigheter. Før sommerferien kom, skulle vi ha en siste prøve i naturfag. Da var det en elev som spurte i plenum om vi ikke kunne ha «Finn en guru» før prøven. Klassen var enstemmig om at dette var en god idé.



Dette er noe som er med på å øke forståelsen.

«Finn en guru» er metode som jeg har positive erfaringer med. Elevene får trent på skriveferdigheter, leseferdigheter, sosiale ferdigheter på en og samme tid. Elevene får bevege på seg og er sosiale som klasse. Samtidig lærer de å formidle til hverandre og formidle med sitt eget språk. De må gjøre om teorien de har lest og hørt lærer si til sitt eget, formidle og forklare dette videre. Dette er noe som er med på å øke forståelsen av det de har lært.

Når en elev kan formidle det han har lært med sitt eget språk, ikke ordrett som det står i boken. Det er da eleven «eier» det han har lært. Eleven har kunnskaper om emnet!

Jeg har også tatt min frihet til å innføre «Finn en guru» i andre fag. Den kan lett brukes i norsk, KRLE, matte og engelsk.

Så spør dere meg, så er dette en genial metode!


Trine Gravdal
Nysæter Ungdomsskole
STORD


onsdag 27. september 2017

Når politikerne bommer på medisinen

Valgkampen er over, og igjen tar ikke våre viktigste politikere tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Flere lærere, tidlig innsats og faglig videreutdanning er vel og bra, men hvorfor snakker ingen om hvordan vi underviser? Undervisningen høres ut som noe "fast", som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor verken kan påvirke frafall i skolen eller laber interesse for fag. Dette forbauser oss, når vi vet at det virkelige potensialet i norsk skole ligger i hvordan vi underviser.

 
Befinner vi oss for mye her i teoriundervisningen? Det finnes mange andre muligheter!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Tavleundervisning og oppgaver i læreboka


Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet slik at elevene skulle forstå. For dette var selvfølgelig målet vårt!

Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Det tok ikke lang tid før teoriundervisningen føltes for ensformig. Tavleundervisning ble gjerne etterfulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle har vi vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med – noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla med et fjernt blikk.



Med elevenes læring i fokus


Alt forandret seg da vi begynte å legge opp teoriundervisninga med fokus på elevens læring. Samtidig som det ble mer spennende å være lærer, økte engasjementet hos elevene, og stadig flere begynte å glede seg til naturfagtimene.

Noen eksempler på arbeidsmåter som stimulerte læring:

  •  samtale om fag to og to, hvor de bruker sine egne ord:
  
(foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)


  • samarbeid i små grupper på ulike strukturerte måter:


(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

  •  bruk av egen kreativitet til å lage raske cellemodeller - uten å bruke ferdige kit:

En gruppe elever på naturfag Vg1 i fjor valgte å bruke lego til cellemodellen sin


Forskjellen på læring og undervisning


Jo mer vi begynte å utforske forskjellen på undervisning og læring, jo tydeligere ble skillene. Vi skjønte at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og dette er ikke ny viten, men ble i sin tid støttet av både Kunnskapsløftet (2001) og Kvalitetsutvalget (2003):

  • «Læring er noko som skjer i og med eleven, mens undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen (2001)
  • Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst (2003)
  • I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap (2003)


Undervisningen er ingen gitt størrelse, slik våre politikere kan få det til å høres ut som. Derfor må vi nå sette elevenes læring i fokus og ta tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Ikke bare gjennom flere lærere og økt faglig videreutdanning, men gjennom å endre hvordan vi underviser. Slik øker vi elevenes interesse for fagene og senker frafall i skolen.




søndag 24. september 2017

Oppsummering før høstferien?

Med Bøttekviss ønsket vi å engasjere de elevene som trenger å bevege på seg og bruke kroppen sin. Samtidig skal fagligheten være det sentrale, og det er viktig at dette også er en tydelig faglig aktivitet. Vi har sett at mange elever, og dette er særlig en del gutter, aldri blir lei av å kaste blink på søppelkurven med papirrask. Kunne vi utnytte dette i undervisningen?

Vi har tidligere beskrevet Bøttekviss her. Kanskje noe klassen din kan gjøre som en oppsummering av et tema før høstferien?

Lykke til!


En søppelkurv og litt papir er alt som trengs til Bøttekviss!

onsdag 20. september 2017

Facebook-siden "Engasjerende naturfag" er 2 år!


For to år siden fikk vi ideen om å lage facebook-siden Engasjerende naturfag. Vi ønsket å spre ideene fra bøkene våre videre, og skjønte at facebook var en opplagt kanal. Et halvt år senere startet vi i tillegg Engasjerende naturfag-bloggen, som vi har bruker sammen med facebook-siden.


Her har vi delt:

  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep fra bøkene våre - konkrete grep som viser hvordan du kan gjøre teoriundervisingen mer engasjerende for elevene. Som for eksempel Spisebrikke og Kunnskapens tre.
  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep som ikke står i bøkene våre, fordi vi stadig får nye ideer. Hva med for eksempel Skattejakt?
  • Korte innlegg om foredrag som vi har holdt - for eksempel her fra da vi var i Rogaland i august


Toveis kommunikasjon gir inspirasjon

Facebook-siden har også gitt oss mulighet til toveis kommunikasjon med lærerne, noe som ikke var mulig gjennom bøkene. Deres tilbakemeldinger har gitt oss inspirasjon, nye ideer, og ikke minst - bekreftelse på at mange tenker i de samme baner som oss.


Hva med å feire dagen med et smilefjes eller noe?

Vi vet at mange av dere som følger "Engasjerende naturfag"-siden har testet ut mange av disse pedagogiske grepene som vi presenterer. I anledning av dagens lille toårs-jubileum - bidra gjerne med å si navnet på et par av grepene som du har testet ut, sånt er alltid moro å høre om! Eller kanskje bare noen smilefjes - ett for hvert grep du kan huske at du har brukt?

søndag 17. september 2017

Læreres egne erfaringer: "... fungerer veldig godt på ungdomsskulen og!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:





Gro Iren Horve, lærer ved Tau Ungdomsskule i Rogaland, forteller:


"Kor tid skal vi gjere forsøk?" er eit stadig tilbakevendande spørsmål frå ungdomskuleelevar. Med hjelp av boka Engasjerande naturfag har eg funne ut at det går an å ha veldig kjekke timar utan å gjere forsøk og. I løpet av 9. og 10. trinn har vi saman prøvd mange av tipsa. 

Elevane var særs glad i Finn ein guru som oppsummering av eit kapittel. Sidan Engasjerende naturfag-boka er lagt til vidaregåande, har eg lagt nye spørsmål tilpassa kapitla i bøkene ut frå malen til Engasjerande naturfag. Dette syns dei var både kjekt og lærerikt. Eg har og brukt desse arka som prøvar både munnleg og skriftleg. Elevane vel kanskje to bolker sjøl og eg ei. 

Dette Finn en guru-arket har jeg brukt på ungdomsskolen.

I kvar time har vi Miniutveksling. Eg legg inn 1- 2 små 2 min. Snakking med naboen. Spørsmåla skriv eg på tavla og handlar om akkurat det vi har snakt om. 2- 3 spørsmål bare og veldig enkle. Dette får alle til å måtte formulere seg sjøl og snakke om temaet. Det engasjerer. 

Plakat i ein fei er ein morsom måte å oppsummere emnet på. Fungerer godt på ungdomskulen og. Viktig at gruppene bare presentere for kvarandre. Alt treng ikkje presenterast for heile klassen. 

Skattejakt var gøy på slutten av året, der dei tok bilder av alle viktige ord vi hadde skrevet på tavla. Alle bildene måtte forklarast til ei anna gruppe. Her var engasjementet høgt! 

Eg har prøvd mykje av det som står i Engasjerende naturfag-boka og på Engasjerende naturfag-bloggen, og det fungerer veldig godt på ungdomskulen og.


Jeg har også testet ut Formeldrill og Memory.


Tusen takk for alle fantastiske tips!


Gro Iren Horve, lærer ved Tau ungdomsskule, Rogaland



søndag 10. september 2017

Å bruke bilder som inspirasjon

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Bilder kan nå tankene og følelsene på en annen måte enn tekst i læreboka kan. Av og til kommer vi over bilder som kan knyttes opp til et faglig tema, og da kan det være vel verdt å bruke noen timer på dette i klasserommet.

Det kan være lurt å ta en trinnvis tilnærming til bildet. La elevene hjelpe hverandre med å se så mye som mulig først, før de begynner å tenke rundt bildet og temaet. Det hele kan ta for eksempel 10 minutter.

Eksempel på et bilde som kan brukes - her dreier det seg om søppelet som vi mennesker skaper. Kan passe under Bærekraftig utvikling i Naturfag Vg1.

Dette kan du gjøre:

  • Vis bildet på projektor. Elevene sitter i grupper på tre og studerer bildet.


Internt i gruppa - noen få minutter:

Læreren stiller spørsmålene etter hvert, men all snakking skjer internt i hver gruppe:
  • Hva ser dere? En rask runde i gruppa om det de faktisk ser. Kanskje oppdager noen en detalj som de andre ikke så.
  • Har dere noen tanker eller følelser rundt bildet? En rask runde i gruppa.
  • Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag, hva kunne være temaet for oppslaget? Har dere et forslag til hva overskriften kunne være?
  • Har dere noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?
  • Kan dere relatere bildet til naturfagtemaet xx? På hvilken måte?


I plenum - for eksempel fem minutter:
  • Er det noen som har lyst til å dele noe av det dere har snakket om i gruppa?
  • Kan dette bildet ha noe å gjøre med temaet xx (eksempel) i naturfag? På hvilken måte?


Læreren finner bilder på nettet. Selv har vi med stort hell brukt disse motivene på Naturfag Vg1, som du lett kan finne på nettet:

- Isbjørn sittende på en isklump i havet under temaet global oppvarming
- Søppelansamlinger, dyr som sitter fast i plast under temaet miljøspørsmål
- Kropper som ser unaturlige ut pga heftig bildebehandling under temaet slanking etc.


Bilder og refleksjon kan gi "noe mer"


Et relevant bilde kan øke interessen for og motivasjonen til å arbeide med et faglig tema. Elevene må ikke bare forholde seg til tekst, og opplever kanskje at det er lettere å bli engasjert av et bilde. De kan også får et inntrykk av at det faglige temaet er en del av en historie eller av noe som faktisk pågår i samfunnet rundt oss.

onsdag 6. september 2017

Gjestebloggere på "Engasjerende naturfag"-siden!



Vi har lenge ønsket oss flere stemmer på Engasjerende naturfag-bloggen. Vi tror det er interessant å høre andre andre lærere fortelle om sine erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer her på bloggen og på Engasjerende naturfag-siden på facebook.

Flere har sagt at de kan tenke seg å bidra, og det setter vi stor pris på. Vi kommer til å publisere disse innleggene her på bloggen utover høsten, under tittelen Læreres egne erfaringer. Det blir korte eller lengre innlegg, med navn eller anonymt, og så videre. Hva testet de ut, og hvordan gikk det?

Og hvis du også har lyst til å bidra med et innlegg i denne serien, er det bare å ta kontakt!

Vi gleder oss!


søndag 3. september 2017

Å bygge STORE molekyler!

Mange elever synes det er gøy å bygge molekyler, og ekstra gøy er det når molekylene blir kjempestore. Når elevene bruker flere molekylbyggesett på en gang, kan de lage både karbohydrater, proteiner og lipider. Det kan være ganske fascinerende å lage molekyler som er så store at de brer seg over hele pulten. Et lite vannmolekyl er jo ganske enkelt og kjedelig i forhold! Vi har opplevd mange elever juble over disse "kjempe-molekylene", og vise dem stolt fram etterpå.


Elevene trenger flere enn ett molekylbyggesett til å bygge store molekyler som karbohydrater.
(Foto: Anette S. Guldager)


Dette kan du gjøre - to ulike forslag:


A. Gruppene bygger de samme molekylene


Grupper på fire elever får like oppgaver, for eksempel å bygge ett karbohydrat, ett "mini-peptid" og et lipid, for eksempel: 
  • Karbohydratet sukrose
  • "Mini-peptidet" asparaginsyre + metionin + arginin
  • Ett triglyserid med uspesifiserte "mini-fettsyrer", som må inneholde både mettede og umettede fettsyrer

Med "mini-peptid" og "mini-fettsyrer" mener vi rett og slett at disse inneholder færre enheter enn det som vi vanligvis vil kalle peptider og fettsyrer. Da begrenser vi de lange karbonkjedene, mens det viktigste får være de funkjonelle gruppene og hvordan enhetene binder seg til hverandre. Læreren sier tydelig fra om dette på forhånd.

Gruppene kan arbeide i sitt eget tempo, og for hvert molekyl får de en rask godkjenning av læreren før de går videre til neste. Underveis bruker de læreboka til hjelp, eller spør læreren dersom de står fast. Etter hvert som de er ferdige, går de over til annet arbeid som lett kan gjøres mens de andre gjør seg ferdige. Faglig sterke elever kan eventuelt gå inn som hjelpelærere på andre grupper.



Et stort molekyl dekker til slutt hele pulten.
(Foto: Anette S. Guldager)


B. Gruppene bygger ulike molekyler

Det tar sin tid å bygge disse store molekylene. En grunn til å gi gruppene ulike oppgaver kan være at læreren ønsker å bruke mindre fellestid på selve byggingen, og heller vil la elevene få se flere forskjellige molekyler ved at alle gruppene må presentere molekylet sitt for de andre etterpå.

Hver gruppe får en oppgave, for eksempel fordelt ved at de trekker en lapp:
  1. Et triglyserid med bare mettede "mini-fettsyrer"
  2. Et triglyserid med bare umettede "mini-fettsyrer"
  3. Et "mini-peptid" bestående av tre ulike aminisyrer (læreren angir hvilke)
  4. Et "mini-peptid" bestående av tre ulike aminisyrer (læreren angir hvilke, ulike fra eksempel 3)
  5. Disakkaridet sukrose
  6. Disakkaridet maltose

Tidspress kan være en fordel i denne type aktiviteter, og fører ofte til høy arbeidsintensitet. Læreren fastsetter et nøyaktig klokkeslett når gruppene skal være ferdige, og holder seg til dette. Så kan man heller gi et minutt ekstra hvis det er helt krise. Ti minutter kan være et bra utgangspunkt her.

Det kan være vanskelig å løfte slike store molekyler uten av de går i stykker. Ved presentasjonen etterpå kan det derfor være praktisk å samles rundt hver gruppes bord i en rask "rundløype".  Dette kan gjøres i løpet av 15 minutter. Gruppene viser fam molekylene på følgende måte:
  • De forteller hva molekylene heter, eventuelt hvilke delmolekyler det består av
  • De peker på karakteristiske trekk ved molekylet
  • Alle i gruppa må bidra med å si noe
Dersom gruppa glemmer noe som burde vært sagt, kan læreren stille et oppklarende spørsmål. Det er uheldig hvis slike spørmål gir elevene en følelse av at læreren "retter" på dem, men dette kan læreren lett unngå. 


Akkurat dette eksemplet skrev vi om i boka Engasjerende realfag fra 2011, hvor bokas eksempler var hentet fra Kjemi1 og 2 og Biologi 1 og 2.

søndag 27. august 2017

Hvorfor er vi så opptatt av VARIASJON i teoriundervisningen?

Som ferske lærere i naturfag Vg1 på videregående skole opplevde vi aldri at det var noe problem å engasjere elevene i lab eller ekskursjoner i faget. Teoriundervisningen, derimot - kunne være tung for mange. Dette ble starten på vår egen utvikling.

Vi brukte mye tid på å gå gjennom lærestoff på tavla, fordi det var dette vi selv hadde erfart gjennom egen skolegang: Man gjennomgår og forklarer, og elevene arbeider med oppgaver til stoffet etterpå! Vi kunne legge mye forarbeid i å lage gode presentasjoner og forklaringer, men opplevde likevel at teoriundervisningen ble utilfredsstillende - både for oss selv og elevene. Fjerne ansikter og matte blikk viste at elevene strevde med å følge med, og jammen syntes vi dette var ganske kjedelig selv også.

Variasjon i teoriundervisningen og hvordan aktivisere elevene i teoriundervisningen er viktige tema for oss. Men lærerforedrag er en arbeidsmåte som vi også gjerne bruker!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Etter hvert har vi funnet fram til mange forskjellige arbeidsmåter eller pedagogiske grep som kan engasjere og aktivsere elevene i teoriundervisningen, og dette kombinerer vi gjerne med lærerforedrag. Elevene får være mer aktive i sin egen læring, vet at de i større grad for eksempel får
  • snakke fag med egne ord
  • anvende kunnskap til å lage et produkt
  • være kreative
  • sjekke sin egen forståelse
  • samarbeide med to eller flere andre elever
  • osv.

Dette har vi skrevet tre fagbøker om, og vi har også drevet facebook-siden Engasjerende naturfag og denne Engasjerende naturfag-bloggen i snart to år.

Så langt har det vært mye idealistisk arbeid, og av og til lurer vi på hvorfor vi holder på. Men vi vet jo også at det finnes mye som motiverer oss:


Hvorfor er vi så opptatt av variasjon i teoriundervisningen i naturfagene?


  • Fordi vi opplever at vi har noe viktig å si, som det er lite snakk om. Hvorfor har vi ikke hørt om dette før? Det er jo dette vi trenger!, har flere naturfaglærere sagt til oss etter Engasjerende naturfag- foredrag. 

Fra et av våre Engasjerende naturfag-foredrag i 2016. Lærerne blir elever, og får øve seg på forskjellige pedagogiske grep.

  • På grunn av vår egne erfaringer, som nevnt. Vi har selv sett at større variasjon i teoriundervisningen engasjererer elevene og gjør dem mer motiverte for naturfag. 

  • Fordi vi opplever at mange naturfagslærere og realfagslærere vet alt for lite om hvilke muligheter som finnes til å aktivisere elevene i teoriundervisningen. Dette har de selv fortalt oss.

  • Fordi teoriundervisning sjelden er tema for kurs og etterutdanning innnfor realfag, så det er få muligheter for lærere til å lære om dette.

  • Fordi elevene ønsker mer variasjon i teoriundervisningen. Og i følge læringsforskningen har de helt rett i at de trenger det for å lære!


Å skape variasjon med anvendelige pedagogiske grep


For oss betyr variasjon i teoriundervisning å bruke mange ulike pedagogiske grep. Det er altså snakk om hvordan vi underviser. De pedagogiske grepene er en skattekiste, som funker på alle slags faglige tema. Det vil si at hvis du lærer deg bare 5 - 10 stykker, har du plutselig utvidet verktøykassa di betraktelig. Du henter fram Spisebrikke, Kreative produkter, Finn en guru eller Miniutveksling  når du trenger det - i løpet av et skoleår i et fag i en klasse, og i andre klasser eller i andre fag. Og bare så det er sagt: Vi har ikke noe i mot lærerforedrag - dette er en arbeidsmåte som vi gjerne bruker.

I Kreative produkter får elevene bruke sin egen kreativitet til å lage modeller av fenomener, som her av en bakterie. Det er ofte tankevekkende å se hvor mange gode ideer de har, og - også for elevene - hvor mange ulike løsninger de kommer på. Etterpå presenterer de produktene sine for klassen.


Vi er nok litt fascinert av at pedagogiske grep er så anvendelige. Grepene gjorde det lett for oss å skape mer variert teoriundervisning i naturfag, slik at elevene ble mer mer engasjert i - og motivert for - det faglige arbeidet. Vi opplever at det er altfor lite snakk om pedagogisk utvikling av realfagene, og forsøker å dele erfaringene våre slik at flere lærere kan få vite om mulighetene som finnes.

For oss er det så enkelt som at mer variasjon i teoriundervisningen treffer flere elever, og gjør at mange flere elever trives med det faglige arbeidet!

onsdag 23. august 2017

Ny opplevelse for oss: Pedagogiske grep for ALLE lærerne på skolen!

Forrige uke holdt vi foredrag på Tryggheim videregående skole i Rogaland, og for første gang for oss var et slikt foredrag for alle lærerne ved skolen, ikke "bare" realfagslærerne. På Tryggheim møtte vi en engasjert gjeng med lærere, og flere hadde også allerede tatt bøkene våre i bruk.

Veldig spennende for oss, og jammen fikk vi bekreftetet at de pedagogiske grepene er interessant for lærere i alle fag. Ikke helt uventet selvfølgelig - vi vet jo allerede at lærere med andre fag både kjøper bøkene våre og følger oss på facebook og blogg. Det er jo sånn at når vi kan putte alle slags fagtema inn i de ulike pedagogiske grepene, kan vi også putte inn tema fra ulike fag. Til tross for at vi, med vår bakgrunn som naturfaglærere, har kalt prosjektet vårt for Engasjerende NATURFAG, er det - selvfølgelig - mange lærere som har skjønt dette helt av seg selv.


Sporty lærere på Tryggheim vgs stilte opp for å "illustrere" Finn en guru.

Vi ønsker lærerne fra alle de forskjellige fagene på Tryggheim videregående skole lykke til med å ta i bruk både Finn en guru, LevelUp!, 1,2,3,4,5quiz eller noen av de andre pedagogiske grepene vi presenterte - i skoleåret som nettopp har startet!

søndag 20. august 2017

Første time i naturfag: Å bygge det høyeste tårnet!

I naturfagboka, ihvertfall på Vg1, finner vi ofte et kapittel om den naturfaglige metoden - om begreper som teorier, hypoteser, testing av hypoteser, og så videre. Her kan det være lurt å gi elevene noen praktiske knagger å henge disse begrepene på, og tårnbygging med plastkopper gir oss en slik mulighet. Målet for timen er rett og slett å bygge det høyeste tårnet.

Dette er også en flott måte å begynne det nye skoleåret på, da elevene raskt vil bli kjent med noen i klassen.

Illustrasjonsbilde: Plastic cups (hentet fra PublicDomainPictures.net)

Dette gjør læreren på forhånd

Her må det kjøpes inn plastkopper! Du vil trenge en del, men husk at de kan brukes om igjen i mange år - og av mange parallelle klasser, hvis flere naturfaglærere har lyst til å prøve ut dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på 4 elever, så har du 7 grupper, vil du trenge 210 kopper.


Selve bygge-timen

Elevene deles inn i grupper og får greie på at målet for timen er å bygge det høyeste tårnet. Dette er en enkel aktivitet som elevene har prøvd før i andre settinger, men nå skal læreren bruke denne aktiviteten til å få elevene til å skjønne noe om den vitenskapelige metoden i naturfag.

Slik foregår det:

  • Det kan være lurt å etablere noen regler først, for eksempel at koppene skal forbli hele - det er ikke lov å klippe i dem.
  • Hvordan vil gruppene løse denne utfordringen? Gruppene får et par minutter på å tenke seg om - de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov å lage tegninger, men det er ikke lov å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé - altså en hypotese - før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin. 
  • På signal fra læreren begynner byggingen - nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de også skrive ned den justerte hypotesen. 
  • Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp, og også tydelig styrt: " Dere har x minutter på dere" og "Nå har dere bare et minutt igjen!". Med begrenset tid vil det også bli mer fokus på egen bygging istedenfor å vurdere hva de andre gruppene gjør.
  • Til slutt går elevene rundt og ser på de andre gruppenes tårn.
  • Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne kåring av et vinnerlag. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden.


Dette er en morsom aktivitet med mye engasjement og humor, men noen sliter litt med å finne ut hvordan de skal gjøre det. De disponerer 30 kopper - hva kan være den lureste måten å bygge på for å få et så høyt tårn som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva som er det viktigste.

Hvis du som lærer tenker at grupper kan komme til å herme etter andre grupper underveis (hvis de ser at andre har bedre ideer), kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine. Dette kan gjøres enkelt ved at lappen de har skrevet på blir lagt fram på et bord foran i klasserommet, uten at læreren trenger å se på dem. Hvis gruppe vil endre hypotesen sin underveis, må de først levere inn en ny hypotese-lapp. I oppsummeringen etterpå kan gruppa fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Som lærer må du ha en klar plan om du ønsker at elevene skal få ut av dette. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle konkrete erfaringer som alle kan delta på - og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en måte å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk og så videre, som lett kan bli fjerne og teoretiske. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for mange flere elever - for alle kan jo være med å bygge et tårn!




onsdag 16. august 2017

... og da er vi i gang igjen!



Nå er sommeren snart over, og da er det også slutt på Engasjerende naturfag-bloggens sommerpause! Vi kommer til å fortsette med å skrive innlegg om pedagogiske grep eller tanker vi gjør oss rundt hvordan vi underviser i klasserommet. Det er dette vi har skrevet om i bøkene våre, og det er dette som er vårt "univers" her på bloggen.

Denne høsten planlegger vi også en egen serie av innlegg hvor ulike gjestebloggere - altså lærere eller lærerstudenter som følger bloggen eller facebook-siden - forteller om sine egne erfaringer med de pedagogiske grepene vi presenterer. Hva testet de ut og hvordan fungerte det? Vi synes det er spennende å få inn flere stemmer på bloggen, og tror det kan være inspirerende for våre følgere å høre også andres erfaringer enn våre egne. Flere har allerede sagt at de gjerne vil skrive et slikt innlegg, og hvis DU også kan ha lyst til å bidra, er det bare å ta kontakt!


onsdag 21. juni 2017

God sommer!

Sommerhilsen fra "Engasjerende naturfag"



Nå blir det en sommerferie-pause her på Engasjerende naturfag-bloggen og på vår facebook-side Engasjerende naturfag. Metodiske tips og tanker rundt naturfagundervisning er vel ikke det som er viktigst nå i ferietiden for dere som følger oss heller - nå er det nok andre typer inspirasjon som gjelder.

Men en kjapp oppsummering av status:

  • Facebook-siden vår er "laiket" av over 3100 personer så langt.
  • Bloggen har passert 220  000 sidevisninger.
  • Vi har fått flere forespørsler om foredrag
  • Mange kommentarer, meldinger og innspill fra dere som følger siden vår

Det vi holder på med er jo en form for idealistisk arbeid, og det er spennende når så mange viser at det vi kommer med er interessant og noe de har savnet innenfor naturfagene.

For dem som ønsker seg ideer og inspirasjon til høstens naturfagundervisning i løpet av sommeren,
kan bøkene vår også fungere som sommerlektyre.

Sommeren er en fin tid til å la seg inspirere av livet utenfor klasserommet. Mange er vel som oss, og gleder seg både over naturopplevelser, mennesker, turer, og også - forhåpentligvis - noen varme og solfylte dager.

Vi vil ønske en riktig god sommer til alle som har fulgt oss på facebook og blogg!

I august er vi tilbake. Har du kanskje noen ønsker om type innlegg eller tema du synes er særlig nyttig eller interessant, så kommenter gjerne!





Ingen kommentarer:

lørdag 17. juni 2017

Lyst til å dele noen erfaringer her på "Engasjerende naturfag"-bloggen?

Vi får stadig tilbakemeldinger fra ivrige brukere av bøkene våre - på epost, etter et Engasjerende naturfag-foredrag eller på Engasjerende naturfag-siden vår på facebook. Vi vet at det er mange lærere og lærerstudenter som har gjort sine egne erfaringer med å bruke disse pedagogiske grepene i teoriundervisningen sin.


Nå lurer vi på...

...kan noen av dere tenke dere å skrive litt om deres erfaringer her på bloggen? Altså hvordan dere har brukt de pedagogiske grepene fra Engasjerende naturfag til å gjøre deres egne erfaringer i klasserommet. Hva skjedde? Hvordan har du selv opplevd det, og hva sier elevene?

Vi tror det kan være inspirerende å høre andre stemmer enn våre her på bloggen. Og det er alltid interessant å høre flere erfaringer fra ulike folk - her kan det ligge mye interessant og nyttig informasjon for andre.


Hva vi ser for oss

Vi tar gjerne i mot tekster om dine egne Engasjerende naturfag-erfaringer fra klasserommet:

  • Med navn og bilde - eller anonymt, hvis du ønsker det.
  • Kort eller langt - det er opp til deg!
  • Gjerne med et bilde eller to, hvis du har. Men ikke av elevers ansikter, pga tillatelser etc.
  • Erfaringer fra videregående skole, ungdomstrinn, mellomtrinn, barnetrinn eller universitet/høyskole - vi vet at det gjøres erfaringer med elever i alle aldre!
  • Gjerne også erfaringer fra andre fag enne realfag - vi vet at lærere bruker tipsene våre i alle mulige andre fag.




Hvor sender du teksten din?

Tekster kan sendes til oss på epost til kari.folkvord@outlook.com. 


Vi håper at noen av dere har lyst til å dele deres erfaringer!


onsdag 14. juni 2017

"Engasjerende naturfag" som sommerlektyre?

Vi får ofte hyggelig tilbakemeldinger fra lærere og studenter som har oppdaget bøkene våre. Slik som denne, for eksempel:




Det er morsomt og inspirerende for oss å høre fra lærere som bruker bøkene vår til å utvikle sin egen undervisning. Den viktigste motivasjonen vår for å skrive disse bøkene var jo nettopp å vise at teoriundervisningen i naturfagene med enkle grep kan gjøres mer engasjerende for elevene. Slik som vi har erfart det selv!

For dem som ønsker seg slik inspirasjon før neste skoleår, er boka til salgs via Cappelen Damms nettsider eller på mange nettbokhandler.


Engasjerende naturfag: Kan funke fint som sommerinspirasjon - både i solveggen, eller inne når det regner.

søndag 11. juni 2017

"Rotasjon" - repetisjon før muntlig eksamen

Det er snart sommerferie, og nå er det oppsummering som gjelder. Eller kanskje repetisjon før en eventuell muntlig eksamen? Rotasjon er en arbeidsmåte som er hentet fra samarbeidslæringen, og passer fint til dette.

Nå på tampen av skoleåret er elevene ofte ukonsentrerte og utålmodige. Da er Rotasjon perfekt, for her blir elevene engasjert i her-og-nå ved at de i en fast struktur diskuterer og vurderer om de er enige i utsagn om fagstoff, mens de beveger seg fra stasjon til stasjon i klasserommet. Klassen kan få en rask oversikt over et tema, og det er mulig å oppklare misforståelser.


Dette ble mer av et illustrasjonbilde, for i "Rotasjon" henger vi flipover-arkene opp på veggene rundt i klasserommet, og elevene skriver kortere punkter heller enn å bruke hele arket. Men - elevenes konsentrasjon og iver kjenner vi godt igjen fra Rotasjon i praksis!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Slik foregår Rotasjon:


  • Elevene deles inn i grupper 4-5 elever per gruppe. Store ark (flipover eller ark fra rull) henges på veggene rundt i klasserommet, ett ark for hver gruppe. Hver gruppe får tildelt et tema/spørsmål. Hver gruppe får en sprittusj, gjerne med ulik farge for hver gruppe.

  • Gruppene står ved hvert sitt ark, og skriver sitt tema/spørsmål øverst på arket. De får ett minutt eller to til å skrive ned noen fakta (punkter) de vet om temaet sitt. En elev skriver, mens alle diskuterer seg fram til hva de skal skrive. 

  • Alle gruppene flytter videre til neste ark, på signal fra læreren. Det er fint om skriver-rollen skifter for hver flytting. Gruppene vurderer raskt informasjonen som er skrevet ned av forrige gruppe(r). De kan hake av for utsagn som de er enige i, eller skrive et spørsmål ved siden av utsagn som er uklare eller som de ikke er enige i. Deretter bidrar de med egen informasjon om temaet, hvis de har.

  • Punktet ovenfor gjentas til gruppene har kommet tilbake til sitt eget tema. 

  • Felles oppsummering fra der hvor gruppene står. Læreren leder det hele. Noen uklarheter? Viktige ting man har glemt?



Eksempler fra naturfag på Vg1


I naturfag på Vg1 har vi for eksempel brukt denne arbeidsmåten til


A. Ulike typer elektromagnetisk stråling: Radiobølger - Infrarød stråling - Synlig lys  Ultrafiolett stråling - Røntgenstråling - Gammastråling.


B. Om ulike genteknologiske tema: Gentesting - Genterapi - osv., brukt til oppstart av et gruppearbeid

    • Mulighet 1: Flipoverarket kan tas med til de ulike gruppene som innspill når de skal planlegge arbeidet sitt. Det vil også gi alle gruppene en viss oversikt over hvilke tema de andre gruppene skal arbeide med.

    • Mulighet 2: Rotasjonen kan brukes til at elevene får snuse litt på ulike tema, for etterpå å stille seg ved det temaet som de helst vil arbeids med i prosjektet. Er du heldig, kan kabalen gå opp på denne måten - eller elever kan oppfordres til å flytte på seg for å få kabalen til å gå opp.

Rotasjon kan selvfølgelig også brukes på andre måter enn til repetisjon, slik som nevnt under punkt B ovenfor.

Uansett: Vi har ofte sett at elevene liker å flytte seg rundt i klasserommet på denne måten, komme til et nytt ark og lure på hva som står der, skynde seg litt siden de må passe på tiden. Her er det ikke tid til å spore av, og det er fokus på fag hele tiden.


Og husk lærerens tydelige lederrolle i arbeidsmåter som dette: "Vi begynner NÅ!"og "NÅ går dere videre!".

onsdag 7. juni 2017

"Engasjerende naturfag"-bloggen som ressurs: Bruk etikettene for å finne det du leter etter!





Engasjerende naturfag-bloggen finner du mange enkle og konkrete pedagogiske grep, som du som lærer kan bruke på alle slags tema i teoriundervisningen.

Innleggene på bloggen er merket med etiketter som sier noe om hva de gjelder, som for eksempel:

  • Pedagogiske grep
  • Repetisjon/oppsummering
  • Å snakke fag
  • Å aktivere førkunnskap
  • Å være kreative
  • Og så videre

Etikettene er listet opp litt ned i høyre marg på bloggen, og disse kan du bruke til å gå mer direkte til det du leter etter. Klikk for eksempel på "Å være kreative", og du får listet opp de innleggene som dreier seg om akkurat dette.

Slik kan du lettere bruke Engasjerende naturfag-bloggen som en ressurs!



torsdag 1. juni 2017

"Skjult" læreplan - hvordan vi kan endre den

Kjære naturfaglærere, dette er vårt aller siste innlegg i denne Skjult læreplan-serien

Etter å ha skrevet både en, to og tre bøker om hvordan engasjere elevene i teoriundervisningen, har vi fått massevis av tilbakemeldinger fra naturfaglærere. For eksempel av typen: Hvorfor har ingen fortalt oss om dette før? Det er jo dette vi trenger! Et tankevekkende spørsmål, synes vi. For hvorfor har man ikke vært mer opptatt av pedagogisk utvikling av teoriundervisningen i realfagene?

I denne Skjult læreplan-serien har vi skrevet litt om noen generelle trekk ved "systemet", som vi selv mener å se, men som vi opplever at det er lite snakk om. Vi er opptatt av hvordan elever generelt kan tenkes å oppleve realfagene i skolen, og hva det eventuelt kan være ved realfagene som fører til dette. Her har vi ingen konkrete undersøkelser å vise til (men kanskje noen burde se litt på dette?), bare en sum av forsåvidt tilfeldige enkelthistorier fra elever gjennom årene, andre naturfaglærere, andre folk, media osv.

For ordens skyld: Vi vet at mange naturfaglærere har engasjerende timer, og er opptatt av å hjelpe elevene med å tilegne seg kunnskap. Det er ikke dette vi skriver om i denne serien.




Skjult læreplan - ikke noe hokus-pokus 

Og dette med "skjult læreplan" er heller ikke mer hokus-pokus enn at det er skrevet om i mange sammenhenger når det gjelder skolen som system, og har slett ikke noe spesielt med bare realfagsundervisning å gjøre. Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene? for mer om dette.

"Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller av lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.




(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)




Skjult læreplan og realfag - hvorfor synes vi dette er interessant?

Vi har begge mange års erfaring som naturfaglærere i videregående skole. Fra hvert vårt sted i landet ble vi gradvis mer opptatt av å finne fram til elevaktiviserende og engasjerende arbeidsmetoder i teoriundervisningen som i tillegg hadde fokus på det faglige. Dette opplevde vi som nødvendig, etter å ha fått vår dose av passive ansikter og fjerne blikk mens vi gjennomgikk og gjennomgikk fagstoff for elevene, slik som vi selv hadde lært. Vi erfarte også at mye endret seg når elevene selv fikk delta aktivt på ulike vis i teoriundervisningen. Mange elever har gjennom årene fortalt oss at de, gjennom å arbeide på mer varierte måter, oppdaget - og ble overrasket over - at naturfag kunne være et helt ålreit fag. 

Mens vi lette etter andre måter å undervise teori på i naturfagene, overrasket dette oss:
  • Vi fant ingen bøker om muligheter som finnes. Dette har blitt lettere de siste årene, nå som mange lærere deler tips på sosiale medier.
  • Kurs o.l. for naturfaglærere hadde stort sett bare med forsøk og utstyr å gjøre, ikke hvordan undervise teori - som var det vi selv så størst behov for
  • I realfagstrategiene fra Kunnskapsdepertementet sto det mye om matematikk, men lite eller ingenting om utvikling av teoriundervisningen i naturfagene. Her virker det som om en åpenbare mulighet til å utvikle undervisningen ikke er sett.

For oss har det derfor virket som om utdanningssystemet viser liten interesse for selve teoriundervisningen, som ofte utgjør en stor del av tidene elevene tilbringer med realfagene. Med slik liten støtte fra "systemet" kan det være tungt for den enkelte lærer å utvikle engasjerende arbeidsmåter i teoriundervisningen. Vår egen prosess endte opp med at vi etter hvert skrev de bøkene vi selv hadde vært på leting etter som ferske lærere, men da ikke fant.



Dette har vært vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,



Noen tips til hva vi lærerne kan gjøre

  • Finn en kollega på din skole eller en annen skole som tenker i samme baner som deg. Opprett gjerne en side på It's Learning eller en annen læringsplatform, hvor kolleger kan få tilgang til undervisningsoppleggene og legge ut egne forslag til engasjerende opplegg. 
  • Send tips til hverandre! Opplegg trenger ikke være perfekte. Fortell gjerne om det du har slitt med å formidle. Kanskje det er tips å få fra andre?
  • Snakk med elevene om arbeidsmåter! Hva synes de at de lærer mest av? Det å teste ut nye måter å arbeide på, kan være noe som lærer og elever har dialog om. For noen elever kan andre typer arbeidsmåter gjøre det lettere å lære og skape ny interesse for faget.
  • Det aller viktigste er å være bevisst på et det finnes en skjult læreplan, og jobbe for at elevene skal oppfatte faget som relevant og interessant.
  • Hvis du synes du trenger å lære mer om hvordan du kan variere teoriundervisningen: Etterlys kurs!


Til slutt 

I denne Skjult læreplan-serien har vi delt noen tanker rundt hvordan elevene kan tenkes å oppfatte realfagene, og hvordan valg vi gjør i teoriundervisningen kan påvirke elevers opplevelse av disse fagene. Har du selv kanskje gjort deg noen tanker eller erfaringer rundt dette?


onsdag 24. mai 2017

Skjult læreplan: Realfag - ikke ha det gøy & ikke være kreative?

Kjære Kunnskapsdepartementet, vi har nå kommet fra fram til det femte innlegget i serien vår

Denne lille blogg-serien er vårt innspill til dere når dere nå likevel skal lage nye læreplaner i realfagene. Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole - og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene - tror vi nemlig at det finnes en skjult læreplan i realfagene, som formidles av skolen og som i stor grad preger elevenes holdning til disse fagene. Dette tror vi det kan være nyttig å reflektere over når man skal utvikle nye læreplaner i realfagene og ellers arbeider med å skape mer positive holdninger til disse fagene mer generelt.

Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?  for bakgrunn på dette, og her, her og her for tidligere innlegg i serien. "Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.


En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,


Men nå altså litt mer om det siste punktet:



Kan det være at "I teoritimene i realfagene kan man ikke ha det gøy eller være kreative" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt høyt rundt dette videre i denne teksten.


Realfag = "annerledes" fag?

Selv om undersøkelser tyder på at lærergjennomgang av fagstoff er en dominerende undervisningsmetode i ungdomsskole og videregående skole, har vi likevel et inntrykk av at spekteret av arbeidsmåter er noe større i teoriundervisningen i andre fag enn i realfagene. Rollespill og ulike gjetteleker forekommer for eksempel i en viss grad. At slikt sjelden forekommer i natur-/realfagene, vil være med på å forsterke inntrykket av at disse fagene som annerledes.



Å gjøre "noe gøy" en dag

Vi bør også tenke oss om dersom det er slik at vi velger å gjøre noe helt annet enn realfag dersom vi skal gjøre noe gøy en dag, for eksempel som belønning for god innsats eller fordi det snart er ferie. Å se film er ofte etterspurt blant elevene, og her kan den faglige relevansen være svak. Bingo eller sudoku kan også være eksempel på slike aktiviteter.

Spørsmål: Uttrykker vi, dersom vi velger slike aktiviteter i realfagtimen, at det er vanskelig eller umulig å finne på noe gøy som likevel har relevans til læreplanen?



Kan vi arbeide kreativt i teoritimene i realfagene - og likevel beholde det faglige fokuset?

Ja, selvfølgelig! For teoriundervisning i naturfag, for eksempel, kan være både gøy og kreativt! Dette mener vi for eksempel å ha vist med alle arbeidsmåtene – eller de pedagogiske grepene – som vi presenterer her på blogg, facebook-side og i de tre bøkene våre. Andre enn oss kommer med sine innfallsvinkler på dette. Det finnes altså massevis av muligheter til å ha det gøy med eller arbeide kreativt med naturfag eller realfag innenfor læreplanens kompetansemål, samtidig som det er det faglige temaet som står i sentrum.

Når elevene får tenke selv rundt teoritema, arbeide aktivt med å finne løsninger, og ikke bare lete etter den "riktige" løsningen, er det ikke så mye som skal til før de opplever teoriundervisningen som mer engasjerende. Når elevene får bruke flere av egenskapene sine i teoriundervisningen, spør de heller ikke om vi kan gjøre "noe gøy". Det er nemlig gøy nok allerede!



Neste gang:

Da er det bare oppsummeringen igjen, og den kommer i neste – og siste – innlegg i denne serien på Engasjerende naturfag-bloggen. Viktig spørsmål: Hindres realfagenes utvikling av en spesiell «realfagskultur»?