Blogglistenhits

lørdag 9. desember 2017

"Engasjerende naturfag"-foredrag: En liten vareopptelling

Det er alltid moro å holde Engasjerende naturfag-foredrag. Målgruppene er realfaglærere, naturfaglærere eller studenter. Nytt av året er at vi også har holdt foredrag for lærerne på en hel skole!

I løpet av foredragene våre blir tilhørerne "klassen", og får teste ut de forskjellige pedagogiske grepene /arbeidsmåtene underveis. Gjerne i enkle mini-versjoner. Mange lærere sier at dette gjør terskelen lavere for å ta disse grepene i bruk. På slutten av foredraget er det alltid en del lærere som sier at "joda, nå skal jeg teste ut både Finn en guru, Spisebrikke og 1,2,3,4,5-quiz i klassene mine".


Årets Engasjerende naturfag-foredrag:


I februar var Kari og Grethe på fagdag for naturfaglærere i Rogaland fylkeskommune

Kari holdt foredrag for naturfaglærere i Porsgrunn kommune i februar på det lokale vitenseteret DuVerden


Lærerne i Porsgrunn kunne lage plakater i en fei - her om hvordan man kan selv kan bidra til god helse

I mars var Kari og Grethe på Elevakken videregående skole i Oslo

I august holdt vi foredrag for alle lærerne på Tryggheim videregående skole i Rogaland. Sporty lærere var med og demonstrerte Finn en guru, og lærere fra både bygg-og annleggsfag, engelsk, sosial-og helsefag og naturfag sa at nå skulle de teste ut disse grepene på elevene sine.

I november var vi på Hamar katedralskole og fagdag for naturfaglærerne i Hedmark.

Interessert i foredrag?

Hvis du vil vite mer om våre foredrag eller lese om tilbakemeldinger, finner du mer om dette under fanene øverst på bloggen. Kontaktinformasjon finner du også der!

onsdag 6. desember 2017

10 år siden "Levende naturfag"!

Levende naturfag var den aller første boka vår, og nå i desember er det hele 10 år siden den kom ut. Et aldri så lite 10-årsjubileum, altså!

Vi var kjempestolte da den aller første boka vår ble utgitt i 2007.



Der vi begynte

Det begynte med at vi som ferske naturfaglærere på videregående skole opplevde at mange av elevene ikke lot seg engasjere av teoriundervisningen vår. Som var nøye planlagt, med gode forklaringer og notater og så videre - men absolutt litt ensformig. Det var mye "læreren gjennomgår fagstoff på tavla" og arbeid med oppgaver etterpå. Problemet var at vi ikke visste noe særlig om hva vi kunne gjøre isteden!


Skal vi skrive en bok?

Så vi begynte å lete og tenke hver for oss, og etter hvert traff vi på hverandre. Da Kari i en sen kveldstime plutselig tenkte tanken "hvorfor må man lete og lete - hvorfor har ingen skrevet bøker om dette?", var veien kort til å tenke "kanskje jeg skal gjøre det?". Men det var litt lite å bare være en om et slikt prosjekt. Vi to kjente bare såvidt til hverandre fra et kurs som Grethe hadde holdt og Kari deltatt på. Men Kari tok kontakt, og heldigvis var Grethe sporty nok til å bli med, og sammen la vi hodene i bløt og tenkte ut arbeidsmåter. Eller pedagogiske grep, som de også har blitt hetende etter hvert!


Vil noen gi ut boka vår?

Vi mente selv at vi hadde sett et behov i markedet, og at vi hadde en bokide som åpenbart fortjente å bli gitt ut. Dessverre møtte vi lite gehør hos forlagene. Det ene forlaget etter den andre mente at dette var en type bok som ville selge altfor lite, og at ideen derfor ikke var liv laga. Stor var derfor lykken da det lille trondheimsforlaget Tapir (nå en del av Fagbokforlaget) sa ja til å gi ut Levende naturfag! Ikke fordi de trodde at den kom til å selge masse, men fordi de mente at temaet var så viktig at boka uansett fortjente å gis ut.


Og prosjektet fortsetter...

Den ene boka ble til totalt tre. Engasjerende realfag og Engasjerende naturfag ble gitt ut på Cappelen Damm i 2011 og 2015. Det har etter hvert blitt mange foredrag for naturfag- og realfaglærere og -studenter rundt om i landet, og de siste to årene har vi også drevet "Engasjerende naturfag"-siden på facebook og denne "Engasjerende naturfag"-bloggen. 3500 følgere på facebooksiden og 300 000 sidevisninger av bloggen sier sitt om at mange naturfaglærere, studenter og andre synes det er interessant og spennende å utvikle undervisningen sin.

Nå ønsker vi å ta et skritt videre, ved å videreutvikle Engasjerende naturfag-universet på en nettside med abonnementsordning, for å skape et økonomisk bærekraftig prosjekt. Dette arbeider vi med for tiden, og det er mye som skal falle på plass, både av økonomisk støtte og hundrevis av andre store og små ting. Men vi har jo fått til mye rart før, så hvorfor skal ikke dette også bli noe av?



Tre bøker har det blitt!

onsdag 29. november 2017

"Å lage plakater i en fei" - med en liten vri

Å lage plakater i en fei har slått an blant mange lærere, som også forteller at elevene elsker denne arbeidsmåten. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten her.

Å lage plakater i en fei preges bl.a. av fagsnakking og oppsummering under litt tidspress. Kreativitet også - og det kan være morsomt å ta dette litt lenger i en variant av arbeidsmåten.

I Plakater i en fei er det bare å kaste seg ut i det, og tenke fort - sammen!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Plakater i en fei - med fokus på målgruppa

Vi kan velge å legge litt mer vekt på produktet - altså plakatene - ved å be elevene forestille seg at de skal presentere plakaten for en bestemt målgruppe.

For eksempel:


  • For yngre elever: Lag en plakat om elektrisitet. Målet med plakaten er å forklare elever i 6. klasse hva eliktrisitet er. Poenget er at de skal få noen aha-opplevelser, og en viss forståelse av hva dette dreier seg om.


  • For en målgruppe som er ganske ukjent med temaet: Drivhuseffekten er et kjent begrep - men med et ganske komplisert innhold. Lag en plakat der du kort og enkelt tydeliggjør hva drivhuseffekten går ut på. Forestill deg et publikum som ikke vet noe særlig om dette temaet fra før.

Her kan presentasjonene etterpå få et element av rollespill, og det er det mange elever som liker godt. Plutselig opplever man at noen grupper går litt inn i rollene sine. Dessuten: Når man skal forklare for yngre elever eller folk som er ukjent med temaet må gruppa prøve å finne konkrete og lettfattelige måter å forklare på, og det er det også mange elever som synes er spennende.

onsdag 22. november 2017

Med ansvar for hver sin bit i "Puslespill"

Puslespill er en arbeidsmåte fra samarbeidslæringen. Her skal elevene først sette seg inn i hver sin del av en tekst eller et tema, og etterpå deler de det med hverandre internt i en gruppe, slik at teksten eller temaet blir komplett. I løpet av en halvtimes ganske intens innsats må elevene både lese, notere, lytte og snakke fag i en svært struturert sekvens.

Før vi begynner får elevene utdelt hvert sitt arbeidsark, og når de er ferdige med hele sekvensen ser arbeidsarket for eksempel slik ut:

Her var temaet "bærekraftig utvikling" fra Naturfag Vg1. Arbeidsmåten Puslespill gjennomføres på ca 30 minutter. 


Dette gjør du:

På forhånd kopierer du opp et Puslespill-ark med fire tomme nummererte ruter til hver elev. 


Fargede arbeidsark er en fin variasjon!



  • Inndeling i grupper. Elevene deles inn i grupper på fire, ved at læreren teller elevene slik det sitter. 1-2-3-4-1-2-... Hver gruppe på fire hører sammen, og hver elev har fått et nummer som bestemmer deres deltema i neste omgang. 

  • Fordeling av oppgaver. Læreren fordeler oppgaver. Alle enerne får en oppgave, toerne får en oppgave, osv. Det kan væe et deltema/delkapittel i læreboka eller en tekst på egne ener-ark, toerark, og så videre, som deles ut. Elevene får utdelt hvert sitt Puslespill-ark - det med de fire tomme, nummererte rutene - som de skal notere i underveis.

  • Stille lesing på egen hånd (5-10 minutter, avhengig av tekstens lengde m.m.). Hver elev setter seg inn i temaet sitt, ved å lese gjennom teksten de har fått tildelt. Deretter noterer de stikkord fra temaet i "sin" rute på arket, altså 1-erne i ener-ruta, 2-erne i toer-ruta, osv. 

  • Litt kvalitetssikring (2-3 minutter). Det kan være greit at elevene får et par minutter til å sjekke notatene sine med en annen elev som har hatt samme oppgave. Elevene kan raskt finne en elev med samme nummer i en nabogruppe, slik at de kan sammenligne forståelsen de har fått, eventuelt hjelpe hverandre litt.

  • Deling av informasjon (10-12 minutter). Det er tid for å dele informasjonen om temaene internt i hver gruppe. Nå har elevene bare rutearkene sine med seg, og de sitter rundt et bord slik at elle lett kan høre hverandre og notere. Hver elev får ca 3 minutter til å fortelle de andre - roligog tydelig - om temaet sitt. Mens 1-eren forteller, noterer de andre i ener-ruta på arket sitt, osv. De som lytter, skal ikke stoppe den som snakker, eller spørre om noe, bare notere ned det de får med seg. Læreren styrer tiden, og gir beskjed om når de skal skifte over til 2-eren, 3-eren, osv.


Styring av tid

I hele denne Puslespill-sekvensen er det viktig at læreren styrer tiden, slik at alt foregår på signal:

Dere starter å lese på egen hånd NÅ.
- Har alle funnet en å snakke med? Dere har to minutter til å kvalitetssikre fra NÅ.
- Enerne har to go et halvt minutt til å dele med resten av guppa fra NÅ
- Ok, da er det 2-ernes tur!

Men det viktigste er den tydelige styringen, så kan læreren heller føle at nå har det nok gått ca to minutter.


Noen tips

Tekstene som skal brukes i Puslespill, bør ikke være for lange eller krevende. Og dersom ener-oppgaven inneholder den mest krevende teksten, kan læreren ved et raskt overblikk telle 1 på elever som mestrer faget godt, ogs som dermed får litt mer utfordring.

Puslespill kan brukes som oppsummering etter et tema eller før en prøve. Da kan tekstene være lengre, siden elevene i stor grad er kjent med innholdet. Puslespill kan også være en måte å lese litt om et nytt tema på, dersom tekstene ikke er for kompliserte, men kan fungere som "lesestoff".

søndag 19. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Parsjekk i kjemi!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Camilla Nybråten, lærer ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad, forteller:

"Parsjekk" i kjemi! 

Parsjekk-arket som ble delt ut til kjemi-elevene


Nervøsitet og usikkerhet i kjemi

Når elevene starter med kjemi I, så er de ofte nervøse for at det er vanskelig. Dette resulterer ofte i at mange ikke tør å snakke høyt i timene. Samtidig er regning også en ganske stor av kjemi, som mange elever kan syns er litt krevende.


Parsjekk hjelper!

Når elevene får regneoppgaver utdelt som parsjekk (se lenke her) så blir situasjonen derimot ganske annerledes. Både fordi denne måten å arbeide på bidrar til at elevene tør i større grad å snakke høyt i timen, og fordi vanskelige regneoppgaver blir mindre «skumle».

Det jeg erfarte var at stille elever begynte å delta mer aktivt i diskusjonen. Samtidig trur jeg det var til stor hjelp at elevene satt sammen to og to, før de begynte å diskutere i større grupper, fordi de da var de ikke alene om å presentere et svar. I tillegg gjør vrien med at elevene skal svare på annet hvert spørsmål det lettere å få alle til å gjøre noe, selv om de kanskje er usikre. Her vet jo også elevene, at hvis det er noe de ikke helt forstår, så kan partneren deres hjelpe dem før de går videre i større grupper. Noe som absolutt har bidratt til å skape trygget i mine klasser. Det blir dermed også lettere å begi seg ut på oppgaver som kan virke litt komplekse, for de vet at de kan hente støtte fra medelever.

Dette er et morsomt og spennende opplegg, som gjør at elevene tør å utfordre seg litt med oppgaver som kan være «skumle» å begi seg ut på alene, og bidrar som en god måte til å få elevene til å være muntlig aktive. 

Camilla Nybråten
lærer, Fredrik II vgs
Fredrikstad

søndag 12. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Hver for seg og sammen" - på sjette trinn

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.

Hver for seg og sammen - på sjette trinn


Kirsti Tangen, lærer ved Berg skole i Trondheim, forteller:

På sjette trinn har vi denne høsten blitt kjent med myr som naturområde, med fokus på ulike mosetyper. Vi har prøvd ut metoden Plakat i en fei, vi har lest om myr i naturfagboka og vi har vært på ekskursjon til Fuglmyra i Trondheim og funnet mosetyper der. Plumpa i myra gjorde vi også, det hører med.

Fredag denne uka var det tid for en oppsummering av temaet, og en avrunding i denne omgang. Målet i enden av dagen var en Kahoot om mose, laget av meg på forhånd. Elevene hadde nå mye kunnskap fra før, men sikkert litt sprikende ut i fra det varierte arbeidet vi hadde gjort så langt. Nå ønsket jeg å samle dem om å lese naturfaglig tekst, og gjenfortelle for andre for å øke læringsutbyttet. Gode tekster om mose fant jeg på naturfag.no, se her.


Hver for seg og sammen - hva gjorde vi?

Hver for seg og sammen er en arbeidsmetode der elevene først samler tankene sine hver for seg, for så å sette seg sammen i grupper og dele tankene sine med andre. I første økt delte jeg ut en side med tekst og bilde til hver elev, fire ulike mosetyper totalt ble delt ut i klassen. Her er eksempel på en av tekstene hentet fra naturfag.no:






Elevene satt så hver for seg i tre minutter for å studere teksten. Jeg ga lesehjelp til den som hadde behov for det. Neste steg var å sette 3-4 elever sammen i en gruppe, alle med den samme typen mose. Hver gruppe fikk dette arket foran seg, i A3-format:



Hver for se og sammen-ark - i A3-format


Elevene brukte nå tre minutter på å notere ned de viktigste punktene fra teksten hver for seg. Etter disse minuttene delte de med hverandre det de hadde skrevet, og brukte fem minutter på å sammen bli enige om det de mente var de fem viktigste punktene fra teksten. Disse punktene førte de inn i den grønne ruta.




Øving i mosegruppa

Så kom delen der de skulle øve seg på å framføre for andre. Hver elev i gruppa framførte i mosegruppa si etter tur, den som følte seg tryggest startet. Jeg gikk rundt og lyttet til framføringene, og satt meg ned med elever jeg vet har ekstra behov for støtte i framføring for andre. Jeg observerte at de støttet hverandre, og hjalp til med å si sånn som “du glemte å ta med det om etasjene” eller “husk å si litt mer om hva et moseteppe er, for det er viktig”. En av fordelene med denne metoden er at de får mulighet til å flere ganger høre det de senere skal fortelle for andre selv, og jeg så at dette var til stor hjelp for enkelte av elevene.


Presentasjon i nye grupper

I siste del av timen ba jeg hver mosegruppe gå til hvert sitt hjørne av rommet, slik at jeg igjen lett kunne sette sammen en ny gruppering. I de nye gruppene ble det nå (minst) en ekspert fra hver mosetype. Denne gruppa satte seg tett sammen rundt et bord, og hver og en på gruppa nå fortalte for de andre alt den visste om sin mosetype. Tilhørerne noterte, og stilte oppklarende spørsmål. Denne økta brukte vi ca 10 minutter på, og da rakk noen å fortelle to ganger. Elevene var ivrige etter å høre på de andre, de visst at det kunne lønne seg i forhold til Kahooten som ventet på slutten av dagen.


Noen tanker og erfaringer

Dette var første gang vi prøvde ut denne metoden, men det blir definitivt ikke siste gang. Det er mange gode elementer ved denne metoden. Elevene får mulighet til å reflektere hver for seg først, slik at alle har en sjanse til å kunne bidra godt i et samarbeid. Elevene får øvd seg på å framføre i en liten gruppe flere ganger, noe som kan gi dem større trygghet når de skal framføre for flere senere. De får muligheten til å støtte hverandre, og de kan observere elever som har gode muntlige ferdigheter slik at de selv kan benytte seg av måten disse elevene framfører på selv. I løpet av en eller to økter får elevene flyttet på seg, og de får snakket med flere i klassen enn bare den de sitter sammen til vanlig. Hver og en må også ta ansvar for sin bit, andre elever er avhengig av dette i løpet av timen.

Siden dette var første gang for oss ble det selvfølgelig ikke 100% vellykket. Ikke alle elevene oppfattet hvor viktig det var at de selv tok ansvar, så de fikk seg nok en aha-opplevelse da de skulle dele med andre til slutt. Overgangene mellom de ulike stegene ble også mer urolig enn jeg er vant til, slik er det når noe nytt skal prøves ut. Dette vil bli bedre når elevene er kjent med metoden. Det at ikke alle elever er like lesekyndige er og en utfordring. En mulighet er å la elever få teksten i forkant for å studere den hjemme, eller sammen med en voksen på skolen. Jeg ønsker også neste gang å bruke mer tid sammen med elevene til refleksjon rundt metoden, samarbeidet og deres egen innsats, slik at vi kan bruke erfaringene sammen til å løfte hver enkelt enda mer.


Kirsti Tangen
lærer ved Berg skole i Trondheim, 6. trinn

onsdag 1. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Plakater i en fei" i ungdomsskolen

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Else Brynestad Erdal, lærer ved Olden skole i Stryn, forteller:


Glimt fra klasserommet - Plakater i en fei som metode i ungdomsskulen

Plakat i en fei - på 10.trinn. Vekstdeling forklart på en superchill måte!



I arbeidet med naturfag i ein klasse som no går på 10. trinn er det blitt nytta ulike tips og opplegg frå ”Engasjerende naturfag” gjennom heile ungdomsskulen. Vi nytta til dømes Plakater i en fei (se beskrivelse her) i arbeidet med fotosyntese i 8. klasse, men då med framføring for færre medelevar.


I 10. klasse har klassen til no jobba med Plakater i en fei i samband med arv og miljø.

Klassen vart delt inn i grupper på tre elevar, for å sikre at alle fekk delta aktivt både i arbeidet med plakaten og i framføringa. Elevane jobba med plakatane i 20 minutt, og presenterte deretter for klassen.


Metoden skapte stort engasjement i klasserommet, og samtlege elevar deltok med stor iver.

Elevane sine tilbakemeldingar er at nokre har dette som ein favorittmetode i undervisninga, medan andre ser det som ei spennande avveksling. Etter arbeidet i perioden vart timen med plakatar trekt fram av så godt som alle elevane som noko dei opplevde hadde fungert godt for både dei sjølve og klassen.


På trinnets årsmøte i vår uttrykte foreldre ynskje om endå større fokus på munnlege framføringar. Plakater i en fei er ein metode som kan tilpassast med framføring for både få elevar eller heile klassen. Slik kan ein på enkelt vis gje elevane trening i å forklare eit naturfagleg emne med eigne ord med utgangspunkt i ein plakat.


Døme på plakatar laga i klassen:














Else Brynestad Erdal
lærar ved Olden Skule
STRYN

søndag 29. oktober 2017

Med "Parsjekk" blir regneoppgavene engasjerende!

Parsjekk er en arbeidsmåte fra samarbeidslæring, hvor to elever bytter på å gjøre oppgaver, mens de også bytter på å være hjelp og støtte for hverandre. Vi har tidligere skrevet om hvordan vi har brukt Parsjekk til enkle og grunnleggende oppgaver i naturfag her.

Samme framgangsmåte kan brukes på regneoppgaver! Her viser vi et eksempel fra Kjemi 1, med beregning av stoffmengde og konsentrasjon:


Regneoppgaver om beregning av stoffmengde og konsentrasjon i Kjemi 1 - som Parsjekk. Eksemplet er hentet fra vår bok Engasjerende realfag, utgitt i 2011.


Parsjekk -settingen kan egne seg godt til å få med alle, siden denne arbeidsmåten har lagt inn hjelp og støtte, men også eget ansvar, for å komme fram til et svar. Mye kan oppklares to og to elever imellom, sammen med et annet par etterpå - eller til slutt i plenum med læreren.

Å lage Parsjekk-oppgaver er raskt gjort for læreren, siden  man bare setter inn oppgaver fra studieboka eller en annen oppgavebank.

Det er sikkert også noen som har brukt Parsjekk i matematikk-faget eller i andre fag. Flott med disse arbeidsmåtene fra samarbeidslæringen som passer til alt!

onsdag 25. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: Om "Plakater i en fei"og "Spisebrikke" på kjemi 1

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:

Kombinasjonen av Plakater i en fei og Spisebrikke ga mange flotte resultater i kjemi 1. 


Rebekka Brockmann, lektor ved Randaberg videregående skole i Stavanger, forteller: 

Det er mye fokus på kompetansemål og læringsmål, på vurdering og på egenvurdering i skole og undervisning. Oppmerksomheten forsvinner lett fra metodene, og at elevene får anledning til å bruke ulike ferdigheter for å lære.

Også i årets faggruppe i kjemi 1 har elevene ulik motivasjon for faget, og varierende grad av forkunnskaper. Noen ganger er det lett å få elevene med i en faglig dialog omkring nytt lærestoff, andre ganger mister de hurtig interessen. Jeg opplever da at det blir viktig å variere metodene, for å prøve å holde elevene engasjerte.


Dette gjorde vi:

Da det var på tide å ha en oppsummering om begrepet bindinger i kjemi, ville jeg derfor prøve å la elevene jobbe i små grupper (2-3 stk) og lage små plakater i A3-format om temaet. Dette er ikke en original øvelse, men i en travel undervisningshverdag griper vi ofte til noe enkelt. Og jeg ser at det gjerne ikke er mer som skal til, for å få eleven i gang med faget.

Denne gangen ble jeg ekstra positivt overrasket over resultatene. Sammen med fargestifter og tusjer, lå det bomull i forskjellige farger framme. Bomullen ble tatt i bruk for å symbolisere atomer og ioner. Den ble også brukt som dekorasjon, og ga plakatene en fin tredimensjonal finnish. For noen er det ganske typisk at de bruker relativt mye tid på utformingen, og mindre tid på innholdet. Denne gangen syns jeg allikevel at elevene også hadde fått med mye av fagstoffet. For å sikre en viss faglig fremdrift, ble det gitt begrenset med tid til oppgaven. Denne gangen brukte vi 30-40 minutter av undervisningstiden til dette.




Vi har dessverre lite tilgjengelig veggplass i klasserommet. Derfor lar jeg ofte elevene også bruke digitale presentasjonsverktøy. Denne gangen lot jeg det være, litt bevisst for å få til en annen type samarbeid i gruppene. De skulle snakke sammen, og bli tryggere på å snakke fag med hverandre. Jeg tenker det kan være til hjelp når de ellers skal være aktive i timen, snakke, stille spørsmål eller ha presentasjoner for hverandre.






I og med at plakatene ikke kunne henges opp, ble noen laminert. Så kunne de brukes av elevene som «spisebrikke» i høstferien, for å holde fagkunnskapen ved like. Noen er gjerne ikke eldre, enn at de kan ha glede og nytte av det.

Rebekka Brockmann
Randaberg videregående skole
Stavanger






søndag 22. oktober 2017

En liten opptelling - pedagogiske grep i hvor mange fag?

De pedagogiske grepene som vi presenterer er selvfølgelig ikke forbeholdt naturfagene. Vi skriver om naturfag fordi det er der vi har vår egen undervisningserfaring. Det var også som ferske naturfaglærere i videregående skole at vi etter hvert kjente et behov for å utvikle måten vi underviste på i teori-delen av faget. Etter hvert ble det bøker, foredrag og mye annet om disse arbeidsmåtene vi fant fram til, som vi nå ofte kaller de pedagogiske grepene.

Dette ser helt klart ut som bøker for naturfag- og realfaglærere. Moro, da - at lærere også fra andre fag har oppdaget dem!


Så er det moro at mange lærere i andre fag også oppdager bøkene våre, eller de følger oss på Engasjerende naturfag-siden på facebook. Mange sender oss meldinger eller mailer og forteller om hvor nyttige disse pedagogiske grepene har vært i for eksempel historie, matematikk eller engelsk. Lærerne lager bare sine egne eksempler!

Memory - ja, hvorfor ikke i både religion, engelsk, geografi eller hva som helst, egentlig?
(Foto: Anette S. Guldager)

Tidligere i høst var vi for første gang invitert til å holde foredrag/workshop for lærerne på en hel skole, altså for lærere fra alle fagene. Der møtte vi stor entusiasme over hele linja, og både Bygg&Anlegg-læreren, Helse/Sosialfag-læreren og Engelsk-læreren sa at de nå var klare til å prøve ut både Finn en guru, 1,2,3,4,5-quiz og mye annet med klassene sine.

Moro å bruke hender og armer til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz - uansett fag!
(foto: Eirik halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Og det er selvfølgelig ikke rart at teoriundervisning i ulike fag har mye felles på tvers av selve faginnholdet. For oss er det uansett snakk om å skape variasjon i måter å arbeide på, og at elevene engasjeres ved at de får delta aktivt i det som foregår - og ofte ved å ta i bruk flere av evnene sine.

Men det kunne vært morsomt med en liten uformell opptelling, så altså: I hvilke fag har du som lærer brukt disse pedagogiske grepene? Si gjerne også hvilke grep - var det Finn en guru, Plakater i en fei eller Pictionary, for eksempel? Idag prøver vi oss med en liten uhøytidelig opptelling på "Engasjerende naturfag"-siden på facebook. Naturfaglærer, eller lærer i andre fag - er du med?


onsdag 18. oktober 2017

Småting i lukkede esker - vi tester indirekte observasjon!

En elev fortalte senere at det å gjette hva som var i eskene var noe av det hun husket best fra naturfagstimene på videregående skole, fordi det var så annerledes - og litt rart og spennende. Hele aktiviteten var var en engangshendelse som tok kanskje et kvarter. Men hadde altså vært en opplevelsen som gjorde inntrykk på denne eleven.

Kanskje dette kan passe som en innledning til temaer som verdensrommet eller grunnstoffer?

Isesker eller skoesker kan fint brukes, og oppi legger vi ulike småting av ulikt antall og materiale. Fyrstikker, for eksempel!


Hvordan kan finne ut av et fenomen vi ikke kan se med det blotte øye? 


Vi har vel alle kjent på spenningen med å få en pakke og lure på hva som kan være i den. Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i hver eske, uten å åpne eller lage kikkhull i esken, altså uten å se innholdet.

Hvilke muligheter har vi til å vurdere innholdet i en eske når vi ikke kan se det?
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


Dette gjør du:


Her skal klassen i fellesskap observere noe - men uten å se det - og de får undre seg. Det hele tar ikke lenger tid enn 10-15 minutter, gitt at selve eskene er laget på forhånd.

  • På forhånd har læreren forberedt eskene: Fire-fem tomme isbokser eller skoesker eller lignende fylles med ulike antall av ulike småting - fem småstein, 10 fyrstikker, 7 gummikorker, osv. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men elevene skal kunne kjenne og høre at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjell i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene. Eskene bør være nummererte eller har ulikt innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver boks.

  • Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er inni en gaveeske. Hvordan gikk de fram? Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter mens de beveger esken, og så videre. Klassen kan i fellesskap komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel: Antall gjenstander - myke eller harde - hvilket materiale? Og så videre.

  • Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man ønsker å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen på. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst til å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi bare ser konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

  • Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av eskene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før en felles oppsummering til slutt - eller hver elev kan komme med en kommentar om hver eske underveis.

  • Etter at klassen har konkludert om innholdet, må eskene pakkes opp for å kunne sammenligne med det som faktisk er der. 


Litt praktisk:


  • Det er lurt at eskene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakningen ta tid neste gang eskene skal brukes.

  • Det tar litt tid og omtanke å få samlet med seg esker, putte noe i dem og pakke dem inn. Men da finnes de der - og alle kolleger kan bruke dem uten forarbeid, eller du kan bruke dem omigjen neste år eller i en annen klasse. En annen gang er det kolleger som deler det som de har gjort, og det er du som sparer forarbeidet. Når kolleger samarbeider om småting som dette, er det mye som blir gjennomførbart - også i en travel skolehverdag!

onsdag 11. oktober 2017

Læreres egne erfaringer: "FINN EN GURU er en genial metode!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:




Trine Gravdal, lærer ved Nysæter ungdomsskole på Stord, forteller:


Finn en guru er en lærerik og gøyal aktivitet!


Som naturfagslærer er jeg opptatt av å gjøre undervisningen variert, motiverende og skape engasjement blant elevene. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre teori om til praktiske aktiviteter. Det gir alle elever med ulike forutsetninger en mulighet til å lære noe. Praktiske metoder gjør teorien mer fordøyelig og jeg har tro på at det øker kunnskap hos den enkelte elev.

Ofte er jeg på jakt etter en praktisk aktivitet eller metode der jeg kan infiltrere teorien i faget. Jeg er nysgjerrig og våger å rive meg løs fra læreverkene, ved å bruke andre kilder og varierte metoder. Jeg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Jeg ønsker ikke å være knyttet til læreboken og følge denne slavisk. Det må kunne være rom for å bruke metoder der en ikke driver forelesning for elevene. Da vil en miste dem, de vil ikke være motiverte og se den store sammenhengen.



Det fins utallige metoder

Det fins utallige metoder og pedagogiske grep en kan bruke for å gjøre teorien mer spennende, motiverende og lett fordøyelig for elevene. Skoleåret 2016/17 underviste jeg naturfag for hele 8.trinnet. Utfordringen her var å trigge elevene og få dem engasjerte.

I jakten på nye metoder, en ny «twist» å legge fram teorien til elevene på fikk jeg et tips fra en kollega. Hun hadde fått tak i en bok som heter «Engasjerende naturfag». Denne boken stupte jeg entusiastisk over. Her fant jeg et mangfold av metoder og pedagogiske grep som jeg kunne infiltrere teorien i faget på. Naturfag er så mye mer enn teori og forsøk. En kan lære teori ved å bruke mange pedagogiske grep som for eksempel «Finn en guru» i fra boken "Engasjerende naturfag".



Passer som repetisjon eller øving til prøve

«Finn en guru» bruker jeg ofte i min undervisning. Den passer fint som repetisjon av et delkapittel eller kanskje en øving til en kapittelprøve? Jeg bruker «Finn en guru» til dem begge. Aktiviteten går ut på at du lager en tabell med f.eks. 6-8 ruter. Der du fyller inn med spørsmål som er knyttet opp til det fagstoffet eller temaet en har vært igjennom over en bestemt periode.

Du kan ha delspørsmål som f.eks. som a), b) og c). Elevene skal sitte i en sirkel og får utdelt hvert sitt ark med disse spørsmålene. De får litt tid på forhånd til å lese gjennom spørsmålene og krysser ut de spørsmålene som de har kunnskap om.


Finn en guru - først sitter elevene hver for seg og vurderer hvilke spørsmål de har kunnskap om.
(foto fra boka Engasjerende realfag)

Deretter deler du dem inn i enere og toere. Jeg lot alle som var enere reise seg først og vandre inn i midten av sirkelen. Her skulle de gå rundt til de fikk instrukser om å sette seg ned. Jeg brukte musikk, slik at når musikken stoppet satte de seg ned på en ledig stol, som var mellom to toere. Eneren sette seg ned, snudde seg mot venstre. Eneren spør toeren etter svar på de spørsmålene han selv ikke har kunnskap om. Toeren må forklare og svare etter beste evne, med egne ord. Eneren noterer gjerne ned det som blir sagt. Når de hadde sittet slik i nesten 5 min startet jeg musikken igjen, da var det toeren sin tur. Slik gikk det på omgang. Jeg brukte ca. en undervisningstime på dette. Samt vi hadde en oppsummering på slutten.

Elevene syns dette var en veldig gøyal aktivitet. Eneste de syns var litt krevende var at jeg hadde laget for mange spørsmål. Første gangen jeg gjorde dette hadde jeg 9 spørsmål med a), b) og c). Dette var nok litt for ambisiøst av meg. Dette ble for mye syns de. Dette tok jeg til etterretning og neste gang hadde vi seks spørsmål på arket. Det syns elevgruppen min fungerte bra.



«Dette var jo sosialt!»

Noen av de tilbakemeldingene elevene ga, var at dette var sosialt. «Nå fikk vi pratet med andre i klassen som vi ellers ikke prater med. Vi får lære av hverandre, samtidig som vi lærer videre». Dette var noe som ikke hadde streifet mine tanker, at de får trent på sosiale ferdigheter. Før sommerferien kom, skulle vi ha en siste prøve i naturfag. Da var det en elev som spurte i plenum om vi ikke kunne ha «Finn en guru» før prøven. Klassen var enstemmig om at dette var en god idé.



Dette er noe som er med på å øke forståelsen.

«Finn en guru» er metode som jeg har positive erfaringer med. Elevene får trent på skriveferdigheter, leseferdigheter, sosiale ferdigheter på en og samme tid. Elevene får bevege på seg og er sosiale som klasse. Samtidig lærer de å formidle til hverandre og formidle med sitt eget språk. De må gjøre om teorien de har lest og hørt lærer si til sitt eget, formidle og forklare dette videre. Dette er noe som er med på å øke forståelsen av det de har lært.

Når en elev kan formidle det han har lært med sitt eget språk, ikke ordrett som det står i boken. Det er da eleven «eier» det han har lært. Eleven har kunnskaper om emnet!

Jeg har også tatt min frihet til å innføre «Finn en guru» i andre fag. Den kan lett brukes i norsk, KRLE, matte og engelsk.

Så spør dere meg, så er dette en genial metode!


Trine Gravdal
Nysæter Ungdomsskole
STORD


onsdag 27. september 2017

Når politikerne bommer på medisinen

Valgkampen er over, og igjen tar ikke våre viktigste politikere tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Flere lærere, tidlig innsats og faglig videreutdanning er vel og bra, men hvorfor snakker ingen om hvordan vi underviser? Undervisningen høres ut som noe "fast", som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor verken kan påvirke frafall i skolen eller laber interesse for fag. Dette forbauser oss, når vi vet at det virkelige potensialet i norsk skole ligger i hvordan vi underviser.

 
Befinner vi oss for mye her i teoriundervisningen? Det finnes mange andre muligheter!
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)


Tavleundervisning og oppgaver i læreboka


Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet slik at elevene skulle forstå. For dette var selvfølgelig målet vårt!

Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Det tok ikke lang tid før teoriundervisningen føltes for ensformig. Tavleundervisning ble gjerne etterfulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle har vi vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med – noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla med et fjernt blikk.



Med elevenes læring i fokus


Alt forandret seg da vi begynte å legge opp teoriundervisninga med fokus på elevens læring. Samtidig som det ble mer spennende å være lærer, økte engasjementet hos elevene, og stadig flere begynte å glede seg til naturfagtimene.

Noen eksempler på arbeidsmåter som stimulerte læring:

  •  samtale om fag to og to, hvor de bruker sine egne ord:
  
(foto: Eirik Halvorsen - eirikhalvorsen.com)


  • samarbeid i små grupper på ulike strukturerte måter:


(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

  •  bruk av egen kreativitet til å lage raske cellemodeller - uten å bruke ferdige kit:

En gruppe elever på naturfag Vg1 i fjor valgte å bruke lego til cellemodellen sin


Forskjellen på læring og undervisning


Jo mer vi begynte å utforske forskjellen på undervisning og læring, jo tydeligere ble skillene. Vi skjønte at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og dette er ikke ny viten, men ble i sin tid støttet av både Kunnskapsløftet (2001) og Kvalitetsutvalget (2003):

  • «Læring er noko som skjer i og med eleven, mens undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen (2001)
  • Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst (2003)
  • I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap (2003)


Undervisningen er ingen gitt størrelse, slik våre politikere kan få det til å høres ut som. Derfor må vi nå sette elevenes læring i fokus og ta tak i den virkelige utfordringen i norsk skole. Ikke bare gjennom flere lærere og økt faglig videreutdanning, men gjennom å endre hvordan vi underviser. Slik øker vi elevenes interesse for fagene og senker frafall i skolen.




søndag 24. september 2017

Oppsummering før høstferien?

Med Bøttekviss ønsket vi å engasjere de elevene som trenger å bevege på seg og bruke kroppen sin. Samtidig skal fagligheten være det sentrale, og det er viktig at dette også er en tydelig faglig aktivitet. Vi har sett at mange elever, og dette er særlig en del gutter, aldri blir lei av å kaste blink på søppelkurven med papirrask. Kunne vi utnytte dette i undervisningen?

Vi har tidligere beskrevet Bøttekviss her. Kanskje noe klassen din kan gjøre som en oppsummering av et tema før høstferien?

Lykke til!


En søppelkurv og litt papir er alt som trengs til Bøttekviss!

onsdag 20. september 2017

Facebook-siden "Engasjerende naturfag" er 2 år!


For to år siden fikk vi ideen om å lage facebook-siden Engasjerende naturfag. Vi ønsket å spre ideene fra bøkene våre videre, og skjønte at facebook var en opplagt kanal. Et halvt år senere startet vi i tillegg Engasjerende naturfag-bloggen, som vi har bruker sammen med facebook-siden.


Her har vi delt:

  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep fra bøkene våre - konkrete grep som viser hvordan du kan gjøre teoriundervisingen mer engasjerende for elevene. Som for eksempel Spisebrikke og Kunnskapens tre.
  • Arbeidsmåter / pedagogiske grep som ikke står i bøkene våre, fordi vi stadig får nye ideer. Hva med for eksempel Skattejakt?
  • Korte innlegg om foredrag som vi har holdt - for eksempel her fra da vi var i Rogaland i august


Toveis kommunikasjon gir inspirasjon

Facebook-siden har også gitt oss mulighet til toveis kommunikasjon med lærerne, noe som ikke var mulig gjennom bøkene. Deres tilbakemeldinger har gitt oss inspirasjon, nye ideer, og ikke minst - bekreftelse på at mange tenker i de samme baner som oss.


Hva med å feire dagen med et smilefjes eller noe?

Vi vet at mange av dere som følger "Engasjerende naturfag"-siden har testet ut mange av disse pedagogiske grepene som vi presenterer. I anledning av dagens lille toårs-jubileum - bidra gjerne med å si navnet på et par av grepene som du har testet ut, sånt er alltid moro å høre om! Eller kanskje bare noen smilefjes - ett for hvert grep du kan huske at du har brukt?

søndag 17. september 2017

Læreres egne erfaringer: "... fungerer veldig godt på ungdomsskulen og!"

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten:





Gro Iren Horve, lærer ved Tau Ungdomsskule i Rogaland, forteller:


"Kor tid skal vi gjere forsøk?" er eit stadig tilbakevendande spørsmål frå ungdomskuleelevar. Med hjelp av boka Engasjerande naturfag har eg funne ut at det går an å ha veldig kjekke timar utan å gjere forsøk og. I løpet av 9. og 10. trinn har vi saman prøvd mange av tipsa. 

Elevane var særs glad i Finn ein guru som oppsummering av eit kapittel. Sidan Engasjerende naturfag-boka er lagt til vidaregåande, har eg lagt nye spørsmål tilpassa kapitla i bøkene ut frå malen til Engasjerande naturfag. Dette syns dei var både kjekt og lærerikt. Eg har og brukt desse arka som prøvar både munnleg og skriftleg. Elevane vel kanskje to bolker sjøl og eg ei. 

Dette Finn en guru-arket har jeg brukt på ungdomsskolen.

I kvar time har vi Miniutveksling. Eg legg inn 1- 2 små 2 min. Snakking med naboen. Spørsmåla skriv eg på tavla og handlar om akkurat det vi har snakt om. 2- 3 spørsmål bare og veldig enkle. Dette får alle til å måtte formulere seg sjøl og snakke om temaet. Det engasjerer. 

Plakat i ein fei er ein morsom måte å oppsummere emnet på. Fungerer godt på ungdomskulen og. Viktig at gruppene bare presentere for kvarandre. Alt treng ikkje presenterast for heile klassen. 

Skattejakt var gøy på slutten av året, der dei tok bilder av alle viktige ord vi hadde skrevet på tavla. Alle bildene måtte forklarast til ei anna gruppe. Her var engasjementet høgt! 

Eg har prøvd mykje av det som står i Engasjerende naturfag-boka og på Engasjerende naturfag-bloggen, og det fungerer veldig godt på ungdomskulen og.


Jeg har også testet ut Formeldrill og Memory.


Tusen takk for alle fantastiske tips!


Gro Iren Horve, lærer ved Tau ungdomsskule, Rogaland



søndag 10. september 2017

Å bruke bilder som inspirasjon

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Bilder kan nå tankene og følelsene på en annen måte enn tekst i læreboka kan. Av og til kommer vi over bilder som kan knyttes opp til et faglig tema, og da kan det være vel verdt å bruke noen timer på dette i klasserommet.

Det kan være lurt å ta en trinnvis tilnærming til bildet. La elevene hjelpe hverandre med å se så mye som mulig først, før de begynner å tenke rundt bildet og temaet. Det hele kan ta for eksempel 10 minutter.

Eksempel på et bilde som kan brukes - her dreier det seg om søppelet som vi mennesker skaper. Kan passe under Bærekraftig utvikling i Naturfag Vg1.

Dette kan du gjøre:

  • Vis bildet på projektor. Elevene sitter i grupper på tre og studerer bildet.


Internt i gruppa - noen få minutter:

Læreren stiller spørsmålene etter hvert, men all snakking skjer internt i hver gruppe:
  • Hva ser dere? En rask runde i gruppa om det de faktisk ser. Kanskje oppdager noen en detalj som de andre ikke så.
  • Har dere noen tanker eller følelser rundt bildet? En rask runde i gruppa.
  • Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag, hva kunne være temaet for oppslaget? Har dere et forslag til hva overskriften kunne være?
  • Har dere noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?
  • Kan dere relatere bildet til naturfagtemaet xx? På hvilken måte?


I plenum - for eksempel fem minutter:
  • Er det noen som har lyst til å dele noe av det dere har snakket om i gruppa?
  • Kan dette bildet ha noe å gjøre med temaet xx (eksempel) i naturfag? På hvilken måte?


Læreren finner bilder på nettet. Selv har vi med stort hell brukt disse motivene på Naturfag Vg1, som du lett kan finne på nettet:

- Isbjørn sittende på en isklump i havet under temaet global oppvarming
- Søppelansamlinger, dyr som sitter fast i plast under temaet miljøspørsmål
- Kropper som ser unaturlige ut pga heftig bildebehandling under temaet slanking etc.


Bilder og refleksjon kan gi "noe mer"


Et relevant bilde kan øke interessen for og motivasjonen til å arbeide med et faglig tema. Elevene må ikke bare forholde seg til tekst, og opplever kanskje at det er lettere å bli engasjert av et bilde. De kan også får et inntrykk av at det faglige temaet er en del av en historie eller av noe som faktisk pågår i samfunnet rundt oss.