Sommerhilsen fra "Engasjerende naturfag"

Nå blir det en sommerferie-pause her på Engasjerende naturfag-bloggen og på vår facebook-side Engasjerende naturfag. Metodiske tips og tanker rundt naturfagundervisning er vel ikke det som er viktigst nå i ferietiden for dere som følger oss heller - nå er det nok andre typer inspirasjon som gjelder.

Men en kjapp oppsummering av det siste drøye halvåret, siden vi startet opp facebook-siden i september og bloggen i januar:

• Facebook-siden vår har fått over 2 200 følgere.
• Bloggen har hatt over 62 000 sidevisninger.
• Flere forespørsler om foredrag
• Mange kommentarer og meldinger fra følgere

En slik respons har både vært litt uventet, men også veldig inspirerende, for oss. Det vi holder på med er jo en form for idealistisk arbeid, og det er spennende når så mange viser at det vi kommer med er interessant og noe de har savnet innenfor naturfagene.

For dem som ønsker seg ideer og inspirasjon til høstens naturfagundervisning i løpet av sommeren,
kan sikkert den siste boka vår også fungere som sommerlektyre.

Sommeren er en fin tid til å la seg inspirere av livet utenfor klasserommet. Mange er vel som oss, og gleder seg både over naturopplevelser, mennesker, turer, og også - forhåpentligvis - varme og solfylte dager.

Vi vil ønske en riktig god sommer til alle som har fulgt oss på facebook og blogg!

I august er vi tilbake. Har du kanskje noen ønsker om type innlegg eller tema du synes er særlig nyttig eller interessant, så kommenter gjerne!

Når flere elever får "skinne" og bli sett

Tre glimt fra klasserommet:

• "Lærer, får vi karakterene i dag, eller?", spurte en ivrig elev i samme øyeblikk som læreren kom inn i klasserommet til naturfagstimen på Vg1. Dette var en elev som slet både med det faglige og med motivasjonen, og som aldri hadde vist interesse for resultater på prøver og presentasjoner. Nå hadde han vært med på et prosjekt hvor gruppa valgte å presentere resultatene delvis ved hjelp av dramatisering. Denne eleven viste seg å være en talentfull skuespiller, og fikk alles oppmerksomhet. Han hadde bidratt godt til gruppas innsats med å presentere temaet bølger, og mestringsfølelsen var til å ta og føle på.

•  "Vi rakk det!". To stolte gutter, som til vanlig ikke var særlig aktive i naturfagtimen, hadde jobbet seg helt svette i et hjørne bakerst i klasserommet med å lage en modell av fordøyelsessystemet - helt etter egen design. Resultatet var flott, og ble brukt til å presentere temaet foran resten av klassen.

En rull med sammenhengende "plastposesylinder" viste seg å bli et godt utgangspunkt
for en modell av fordøyelsessystemet. Elevenes egen ide, selvfølgelig!

• To jenter, som virket lite interessert i naturfag, hadde vært med på et gruppearbeid innen temaet energi, hvor elevene hadde valgt å presentere resultatene som en samtale mellom fingerdukker og en professor på en svært god måte. Gruppa besto av både faglig sterke elever og elever som strevde litt mer faglig, men det var tydelig at her hadde alle vært med på å dra lasset sammen, og gruppa fikk mye ros for godt innhold og kreativ form. I ettertid ble det tydelig for læreren at disse to jentene tok med seg disse erfaringene videre. De tok et mer aktivt ansvar for å delta i det som foregikk i timene, og fikk også bedre resultater på prøver.

At dukketeater kunne fungere i naturfag, hadde ikke læreren tenkt på!

Hvordan vi velger å arbeide i naturfagtimen betyr noe!

Vi tror at de aller fleste elever trives bedre når de får bruke flere av evnene sine i det faglige arbeidet. I en naturfagklasse vil det alltid være noen som er gode til å tegne eller tenke visuelt, bygge noe tredimensjonalt, dramatisere eller få kreative ideer. Når dette tas inn i strukturerte læringsaktiviteter, kan nye elever få «skinne» eller bli sett – og føle mestring fordi de har noe å bidra med i det faglige arbeidet. 

Vi har sett at slike erfaringer kan gi enkelte elever en ny og positiv holdning til selve faget – også hos elever som vi tenkte var umulige å nå. Også med tanke på at altfor mange elever faller fra i videregående skole, tror vi at det kan være viktig å utforske hvordan vi velger å arbeide i klasserommet.

Har du kanskje gjort lignende erfaringer? Kommenter gjerne!

Variert undervisning i naturfag - også i klasserommet

Når vi spør elevene hva som skal til for at de skal lære naturfag, er det ett svar som ofte går igjen: Variert undervisning!

Kanskje har det vært lett for oss lærere å lene seg på det at i naturfag har vi allerede en variert undervisning? Siden labforsøk, eller uteaktiviteter som en ekskursjon i nærområdet, gir varierte læringsarenaer og muligheten til å bruke forskjellige evner på en mer opplagt måte enn i klasserommet.

Hvordan synes elever de lærer best i naturfag? Her er utsagn fra noen elever i videregående skole.

Variasjon også i teoriundervisningen

For hva med variasjonen i det som foregår inne i naturfag-klasserommet? Det er jo her størstedelen av skoletiden i naturfagene forgår. Undersøkelser, medieoppslag og prat med ungdommer tyder på at her er det mye som foregår på tradisjonelt vis, med lærerforedrag og ulike former for oppgavearbeid. Og da hjelper det ikke nødvendigvis om tavla er byttet ut med Powerpoint - det kan fremdeles være snakk om en læringssituasjon hvor elevene i stor grad er passive mottakere, eller hvor de leter i læreboka etter det riktige svaret. 

Hvis vi tenker på hva vi etter vet om hvordan læring foregår, er dette langt fra en ideell situasjon. For å lære trenger elever å aktivt forhold seg til lærestoffet, ved å for eksempel bruke sine egne ord på fagstoff og bruke flere av sine egenskaper i læringsarbeidet.

Fagprat i små grupper kan være fin muntlig trening og en god måte til å bryte opp timene på.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Noen mulige årsaker til manglende didaktisk utvikling og lite variasjon

Nå er dette med hvordan elevene lærer kjent kunnskap, omtalt for eksempel av Ludvigsen-utvalget i rapporten Fremtidens skole i 2015. Vi har likevel følelsen av at naturfagene i stor grad fortsetter på "gamlemåten" uten at ny kunnskap fører til særlige endringer i klasserommet. Dette overrasker oss, men hvis det nå er sånn, kan vi også godt forestille oss noen mulig årsaker:

• Realfagene/naturfagene sees på som "annerledes" enn andre fag, og det er derfor best å undervise dem på "gamlemåten". 

• Naturfaglærere har gjennom utdannelse og etterutdanning i liten grad fått opplæring i alternative måter å gjøre teoriundervisningen på. Da blir alt opp til den enkelte lærer.

• Det er ofte sagt av politikere o.l.:"Vi blander oss ikke i det som foregår inne i klasserommet, for der vet læreren best". I satsningsplaner o.l. sies det rett og slett lite om teoriundervisningen i naturfagene. 

Hva sier vår egen erfaring?

Fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole tror vi ikke at naturfagene er annerledes enn andre fag når det gjelder undervisning og læring, og vi har selv erfart at et større spekter av arbeidsmåter i teoriundervisningen gir massevis av positive effekter. Elever synes at naturfag er gøy eller helt ålreit, mange deltar i større grad i det som foregår i timene og sier de trives bedre med større variasjon og synes de lærer bedre. 

Vi synes det er synd at ikke naturfaglærerne får mer etterutdanning, kursing eller andre innspill som tar for seg hvordan teoriundervisningen i klasserommet skal foregå. Dette trengs nemlig, og det baserer vi på vår egen erfaring, og hva mange lærere har fortalt oss. Mange naturfaglærere savner rett og slett innspill om slikt! Vi vet at det også finnes andre realfaglærere som er opptatt av dette. Men vårt inntrykk er likevel at mange realfaglærere mangler kunnskap om hvordan læringsarbeidet kan organiseres på andre måter enn de tradisjonelle, og at realfaglærerne får få muligheter til å lære om de mulighetene som finnes. 

Gøy å bruke kroppen sin til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz!
(Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Prøv, da vel!

For oss ble det spennende og motiverende å prøve ut nye arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - i naturfagklasserommet, hvor ett av målene var å skape en mer variert teoriundervisning. Og med bøkene våre, facebooksiden og bloggen ønsker vi å oppfordre andre lærere til å gjøre det samme, for dette kan være givende, nyttig og spennende både for elever og lærer. Underveis har det vært en del prøving og feiling, men det er en del av det hele. Det er jo ikke sånn at alt fungerer perfekt med en gang, og det synes vi det må være rom for.

Variert undervisning sies å være viktig for læring, og vi tror også det har mye å si for hvordan elever trives med et fag. Og igjen basert på egen erfaring, er det ikke sånn for oss alle? Vi voksne setter gjerne pris på varierte arbeidsdager eller -uker, hvor ulike typer aktiviteter avløser hverandre og vi kan bruke ulike sider av oss selv. Så det er ikke noe mystisk med dette!

Vi ønsker alle naturfaglærere lykke til med å utforske teoriundervisningen sin. Og det morsomme er at når du først begynner å variere mer, kommer du inn i andre tankebaner og vil gjerne også lettere se nye muligheter for hva du kan gjøre. 

Hva sier de som har vært på "Engasjerende naturfag"-foredrag?

Det siste året har vi bedt deltagerne på våre foredrag gi oss en kort evaluering etterpå. Tilbakemeldinger er viktig for oss, fordi vi ønsker å utvikle vårt konsept slik at det blir nyttig, sånn at det kan komme lærerne og elevene til gode.

I vår har omtrent halvparten av deltagerne valgt å gi oss slike tilbakemeldinger, og det setter vi stor pris på! Disse viste seg å være svært positive, og kommenterer samtidig ulike sider av foredragene våre - og mange av de tingene som vi selv ønsker å få fram.

Hos realfaglektorstudenter på NTNU i mars 2016

Noen eksempler på tilbakemeldinger som vi har fått:

• "Kari Folkvord og Grethe Mahan viser gjennom sitt foredrag at det er tilnærmet ubegrenset av muligheter til å variere undervisningen. Ved å dele tips og erfaringer senker de terskelen for å tørre å prøve ut ulike undervisningsmetoder".

• "Engasjerende naturfag har endret min undervisningspraksis. Elevene er veldig fornøyde med at de får være aktive i timene."

• "Fint med konkrete tips om hvordan gjøre ting. Jeg ble inspirert!"

• "Særlig positivt: At forarbeidet ser overkommelig ut! Dere er bevisste på at tidsbegrensning ofte er en hindring for å drive denne typen undervisning. Noe som ofte resulterer i at man "gjør det på gamlemåten"."

• "Endelig et matnyttig kurs! Elevene har i hovedsak ikke sjangs til å melde seg ut, og det er uhyre viktig. Dere er utrolig ærlige - kommer ikke med fasiten, men gir oss ideer."

• "Dette burde vært obligatorisk i PPU og lærerskoler."

• "Jeg får tilbakemeldinger på at elevene setter pris på varierte undervisningsformer, og enkelte elever som i utgangspunktet var lei av naturfag har funnet ny inspirasjon".

• Veldig bra at det var så praktisk rettet. Utrolig kjekt å få så mange spennende verktøy og nye syn på arbeidsmetoder som jeg kan ta med meg og teste ut". 

• "Engasjerende når dere hadde kommentarer fra elevers erfaringer".

• "Fint at dere legger vekt på at alle må prøve og feile, og at vi ikke behøver å være "perfekte" fra start". 

Fra foredrag for naturfaglærere i Vest-Agder fylkeskommune i mai 2016

Mange har tatt kontakt med oss etter slike foredrag og fortalt at "Engasjerende naturfag" og de to andre bøkene våre kommer med et innhold som de har savnet, og som de ikke har funnet andre steder. For oss er dette hyggelig å høre, fordi det var nettopp dette som var vårt eget utgangspunkt da vi begynte arbeidet med den første boka som kom i 2007: Vi savnet kurs og litteratur og innspill om hva vi kunne gjøre i teoriundervisningen annet enn lærergjennomgang av teoristoff, oppgavearbeid og litt prosjekt. Vår egen utviklingsprosess har så langt ført til disse tre bøkene. Dette er de bøkene som vi selv lette etter  da vi begynte å arbeide som naturfaglærere i videregående skole, og det er tankevekkende å høre at slikt innhold har vært - og er - et savn hos flere enn oss.

Tilbakemeldingene inspirerer oss til å arbeide videre rundt arbeidsmåter/pedagogiske grep og andre sider av det som foregår i naturfagklasserommet, så tusen takk til alle som tok seg tid til å gi dem!

Ut i det fri 3: Med nytt perspektiv

På en finværsdag i juni kan kanskje naturfagtimen brukes til en litt annerledes repetisjon av temaet stråling?

Dette gjør du:

Fellesaktivitet – ledet av læreren

Ta elevene med ut i sola, hvor de kan sette seg eller stå helt i ro. Fokuser på deres egen opplevelse av sola og varmen, ved å for eksempel si noe a la dette:

• Løft ansiktet mot sola og lukk øynene. Kjenner du sola på ansiktet?
• Sitt stille i et minutt og kjenn på varmen fra sola. Du kjenner kanskje at ansiktet blir varmere?
• Tenk på dette: Middelavstanden fra sola til jorda er nesten 150 millioner kilometer, og fremdeles kan vi kjenne varmen her nede på jorda!
• For å forstå hvor stor denne avstanden er: Avstanden fra Oslo til Paris er i underkant av 1500 kilometer, altså en hundretusendel av avstanden fra sola til jorda.

Her er det bare å bruke fantasien!

Oppgaver to og to

Elevene skal tenke på stråling fra et nytt perspektiv. De skal forestille seg at de er solstrålene de nettopp kjente på ansiktet. Nå skal de beskrive sin reise fra sola til jorda!

Spørsmålene på et oppgaveark kan for eksempel være som dette:

• Hva består du av? Kan du nevne de ulike typene EM-stråling?
• Når du nærmer deg jorda, vil du komme i kontakt med ozonlaget. Hva skjer med deg da?
• Hva skjer med deg når du kommer i kontakt med vann, jord eller andre ting på jorda?
• Hvordan vil drivhuseffekten påvirke deg?

Spørsmål lages i forhold til hvilke læreplanmål man ønsker å legge vekt på.

Felles oppsummering

I en fellesrunde etterpå oppsummerer læreren oppgavene, og elevene kan dele tanker og svar eller stille spørsmål. Det høres kanskje litt rart ut, men det å endre perspektiv på denne måten kan gjøre oppgavene mer levende for elevene. Da vil det også være flere som deltar i oppsummeringen og diskusjonen etterpå!

Mange elever liker fellesopplevelser som dette, og det gjelder også dem som ofte ikke er så interessert i naturfag. Et nytt perspektiv på denne måten kan gjøre temaet mer jordnært og derfor mer interessant. Og noen elever får en aha-opplevelse, for «Oi dette har jo faktisk med meg og livet mitt å gjøre!»

Ut i det fri 2: Med læreren som guide og veileder

På en vakker forsommerdag tok naturfagklassen på Vg1 en tur i nærområdet for å observere suksesjon. Dette var en byskole, i et område preget av asfalt og betong. Men det viste seg at den som leter, finner!

Først forklarte læreren litt om primær- og sekundærsuksesjon, Elevene fikk utdelt hvert sitt ark med et kart, hvor de skulle markere ulike funn i løpet av turen. Læreren var guide og veileder, og klassen startet i samlet tropp.

Eksempler på spørsmål fra læreren underveis:

• I et slikt asfaltområde, hvor kan det tenkes at vi ser tegn til primærsuksesjon?
• Let i denne gaten, og finn plantevekst som ikke er plantet av mennesker.

Elevene syntes dette var spennende, og lette ivrig på steiner etter mose o.l. og i sprekker i asfalten.

Flere spørsmål fra læreren kom også etter hvert:

• Stå helt stille og lytt - er det mulig å høre noen fugler her?
• Finn fem organismer som kan tenkes å inngå i en næringskjede!
• Etterpå gjør du næringskjeden om til en energipyramide.

Her var det ikke bare lett å finne noe, men kanskje det var derfor dette ble en engasjerende utfordring? Elevene lette under steiner og fant biller, og jublet over synet av en måke, et ekorn eller en edderkopp. Og måtte lure litt – for hva spiser disse egentlig? Hvor kan de tenkes å komme inn i næringskjeden? 

Til slutt kom klassen til en nedlagt bondegård. Her så elevene at fasene i sekundærsuksesjon opererte i glidende overganger, og ikke som helt separate prosesser, noe som førte til oppklarende diskusjoner. 

Her aktiviserer vi elevene ved at de må observere og sette ting i sammenheng. Det er ikke snakk om for eksempel å finne den "riktige" planten eller at det finnes en fasit. For mange av elevene var dette et område som de passerte daglig, og det var spennende å oppdage at det var mye rart som gjemte seg der - som de aldri hadde lagt merke til eller tenkt noe over. En spennende tur, rett og slett!