Blogglistenhits

fredag 30. desember 2016

Vareopptelling m/bokpremie 3: Mange elever elsker å få bruke - eller utforske - kreativiteten sin

Mange elever elske å få være kreative i det faglige arbeidet. Når elevene får lage noe eller uttrykke sin forståelse på kreative måter arbeider de med sin egen faglige forståelse. Slike læringsaktiviteter gir også ofte nye elever muligheten til å «skinne» og bli sett, ved at de for eksempel er flinke til å tegne, bruke farger eller raskt kunne se løsninger. Eller de tør å ta litt sjanser og kaste seg ut i noe, selv om de ikke vet hvordan det kommer til å gå. Elevene får ofte et eierforhold til det de har vært med på å lage, og kan kjenne på mestring og stolthet. Slike opplevelser kan være med på å endre enkeltelevers forhold til naturfag, rett og slett – det har vi sett mange eksempler på.



En liten vareopptelling på Engasjerende naturfag-bloggen vise at vi i løpet av dette året har presentert 12 innlegg om hvordan elevene kan få være kreative i det faglige arbeidet i teoriundervisningen.

For eksempel har vi disse, hvor elevene får lage et produkt de kan vise fram:


Eller en tekst:

Eller hva med å tegne fagbegreper?

    Eller få utfolde seg i større og mindre roller:


    Å være kreativ kan også innebære at du blir nødt til å tenke annerledes, for eksempel som her ved at du må bruke andre ord enn de du først kommer på:


    Bokpremie

    Dette er vårt tips for teoriundervisningen på nyåret, basert på egne erfaringer og tilbakemeldinger fra mange lærere: Test noen av disse pedagogiske grepene! Kanskje vil du bli overrasket over at elevene plutselig forbereder seg til oppsummering og repetisjon, for spillpregede aktiviteter og eventuelt litt kamp mot klokka skaper en utrolig fokusert og engasjert stemning i klasserommet. Spill er nemlig også gøy, og kan fint kombineres med fag.

    Dette er det siste vareopptellingsinnlegget fra oss i denne omgang, og dermed den siste muligheten til å være med i trekningen av boka vår. Det du må gjøre for å være med i trekningen: Vi ønsker å høre hvilke av disse pedagogiske grepene DU kan tenke deg å prøve. Fortell kort om dette i en kommentar under blogglenken til dette innlegget på Engasjerende naturfag-siden på facebook, og du er med i trekningen av en Engasjerende naturfag-bok.

    2. januar trekker vi de heldige vinnere fra alle de tre vareopptellingsinnleggene, så følg med på facebook-siden vår!







    onsdag 28. desember 2016

    Vareopptelling m/bokpremie 2: Kan repetisjon eller oppsummering også være litt gøy, rett og slett?

    Det finnes utallige arbeidsmåter eller pedagogiske grep vi som lærere kan bruke når det er tid for å oppsummere noe eller repetere – for eksempel underveis i et tema, som oppstart på dagens dobbelttime eller på et nytt tema, før et lærerforedrag, eller før en prøve.



    En raskt opptelling blant våre blogginnlegg forteller at vi har presentert 21 grep som passer når vi skal repetere eller oppsummere. Her er noen av dem:

    • LevelUp! - oppgavearbeid i en morsom innpakning
    • Påstander - å lage egne påstander og vurdere andres
    • Bøttekviss - en gjettelek hvor elevene også må kaste på blink
    • 1,2,3,4,5-quiz - helt "udigital" quiz, hvor elevene gir svarsignaler med armer og hender
    • Spisebrikke - et slags laminert tankekart, som kan brukes til litt av hvert
    • Plakater i en fei - her må elevene tenke, diskutere og presentere - og skynde seg.
    • Memory - to og to elever samler stikk av sammenhørende kort med fagbegreper og forklaringer

    Pedagogiske grep som dette kan være gode alternativer til å gjøre mer standart oppsummerings-oppgaver og finne svaret i boka, skrive et sammendrag etc. Når fagstoffet puttes inn i litt lekpregede aktiviteter som dette, kan læreren plutselig oppleve at elevene gjerne forbereder seg. For dette er det engasjerende å være med på! Aktiviteter som dette skaper variasjon - som svært mange elever etterspør - og hyggelige fellesopplevelser.

    Bokpremie

    Vårt tips for teoriundervisningen på nyåret, basert på egne erfaringer og tilbakemeldinger fra mange lærere: Test noen av disse pedagogiske grepene! Kanskje vil du bli overrasket over at elevene plutselig forbereder seg til oppsummering, for spillpregede aktiviteter og eventuelt litt kamp mot klokka skaper en utrolig fokusert og engasjert stemning i klasserommet. Spill er nemlig gøy, og kan fint kombineres med faglig arbeid.

    Vi ønsker å høre hvilke av disse pedagogiske grepene DU kan tenke deg å prøve. Fortell kort om dette i en kommentar under blogglenken til dette innlegget på Engasjerende naturfag-siden på facebook, og du er med i trekningen av en Engasjerende naturfag-bok. Trekning blir 2 januar, så følg med på facebook-siden vår!

    6. juledag kl 18 kommer det et tredje vareopptellingsinnlegg fra oss - med den siste muligheten til å vinne bok i år!



    mandag 26. desember 2016

    Vareopptelling m/bokpremie 1 - Elevene lærer når de får snakke fag med egne ord!

    I dag vet vi at for at elevene skal lære er det viktig at de snakker fag med sine egne ord. Det er ikke nok å lese eller lytte til andres beskrivelser av noe, eller kopiere setninger som andre har sagt eller skrevet. Ingen grunn til at dette ikke skal gjelde naturfag! Elevene må utvikle sine egne tanker og sitt eget språk rundt temaet. Ikke minst kan det da bli tydelig for elevene at her er det noe som de ikke har forstått.




    Vår vareopptelling på Engasjerende naturfag-bloggen viser at vi i løpet av året har presentert opp mot 17 ulike pedagogiske grep – eller arbeidsmåter – hvor det å snakke fag med egne ord er viktig. Her skal vi minne deg på noen av dem - kanskje de kan være noe å teste ut i det nye året?

    Når vi bruker muntlige aktiviteter i små settinger - for eksempel to og to eller tre elever sammen, får den enkelte snakke mye av tiden. Slike små par - eller gruppeaktiviteter kan også skape økt trygghet hos enkelte, slik at de tør å bidra. Flere av disse arbeidsmåtene kan kombineres med lærerens foredrag, som grep i forkant, underveis for å bryte opp, eller etterpå. Prøv for eksempel:


    Eller hva med disse, hvor elevene arbeider i grupper:

    • Case - hvor grupper av elever innhenter informasjon og diskuterer seg fram til løsninger
    • Ribbon game - hvor elevene innhenter informasjon fra andre, deler med gruppa si og diskuterer og presenterer til slutt.

    Noen pedagogiske grep som involverer hele klassen i plenum:

    • Finn en guru - hvor elevene gir og får hjelp med faglige tema, kombinert med litt musikk og bevegelse. Mange lærere forteller oss at elevene elsker Finn en guru!
    • Paneldebatt - hvor elevene kan få mer eller mindre krevende roller

    Elevene må også snakke fag når de skal lage et produkt eller formulere noe som er deres eget, for eksempel:


    For ikke å snakke om en kjempeutfordring, nemlig:

    • Forbudt!, hvor du må forklare fagord og fenomener uten å bruke de ordene du synes er mest naturlig å bruke,

    Bokpremie!

    Så hva med å teste ut noen av disse pedagogiske grepene i det nye året? Kanskje erfarer du det samme som både vi selv og mange andre naturfaglærere har erfart, nemlig at elevene blomstrer opp når de får bruke flere sider av seg selv og være mer aktive i sin egen læring.

    Vi ønsker å høre hvilke av disse pedagogiske grepene DU kan tenke deg å prøve. Fortell kort om dette i en kommentar under blogglenken til dette innlegget på Engasjerende naturfag-siden på facebook, og du er med i trekningen av en Engasjerende naturfag-bok. Trekning skjer 2. januar, så følg med på facebook-siden vår!

    På onsdag og fredag i romjula kommer det to nye vareopptellingsinnlegg fra oss - med to nye muligheter til å vinne bok!


    onsdag 7. desember 2016

    "Engasjerende naturfag"-foredrag fra sør til nord!

    I år har vi satt ny Engasjerende naturfag-rekord når det gjelder foredrag i "Norge på langs". Vi kan nemlig si at vi har vært helt fra Kristiansand til Trondheim og til Harstad! Riktignok ikke så mange flere steder, men uansett et bra utslag i nord-sør-retning, altså. Fra tidligere har vi vært helt fra Bergen i vest til Gardermoen i øst også - og hvem vet hvor vi kommer i 2017?

    "Veldig fint å få være elev, så en kjenner på kroppen hvordan arbeidsmåten er for elevene", sa en lærer etter Engasjerende naturfag-foredrag i høst. I våre foredrag har vi nemlig mange praktiske innslag. Da blir deltagerne selv "klassen", og får øve på miniversjoner av de pedagogiske grepene. Når lærerne får erfare dette selv, tenker vi at det er mye lettere for dem å ta grepene i bruk med egne klasser.

    De pedagogiske grepene passer på alt mulig faglig innhold. De er bare måter å arbeide på, og kan fylles med alle slags tema eller fag, og vi vet at lærere bruker dem både i på barnetrinnet, ungdomstrinnet, på videregående skole og på høyskole /universitet. Nyttige verktøy, med andre ord!

    For naturfaglærere i Troms fylkeskommune var det lett å lære seg svar-tegnene i 1,2,3,4,5-quiz. Verre ble det da spørsmålene dreide seg om nett-TVserien Skam - da ble de fleste raskt slått ut. Vi kan jo ikke spørre naturfaglærere om naturfagspørsmål når de skal øve på denne arbeidsmåten - da svarer bare alle riktig hele tiden!


    I våres hadde vi et inspirerende møte med naturfaglærere i Vest-Agder fylkeskommune

    Så får vi se hvor Engasjerende naturfag tar oss neste år!

    For dere som ønsker å kontakte oss om foredrag, finner dere kontaktinformasjon under en av fanene øverst på bloggen.

    onsdag 30. november 2016

    Elevene lager en quiz - og kanskje et "kunnskapens juletre"?

    Ikke bare må elevene lære seg hva et fagord betyr – det er også viktig å kunne bruke disse fagordene. For eksempel ved å lage sine egne setninger hvor fagordene inngår i en sammenheng. Dette kan til slutt bli til en quiz for hele klassen, og kanskje et "kunnskapens tre" med desember-preg til slutt.
    For eksempel slik:
    • Elever deles inn i par. 
    • Læreren deler ut en lapp med to fagbegrep til hvert par. Hvis du har 15 par elever, så kan du ha totalt 20 fagbegrep på lappene – noen par vil få noen av de samme fagbegrepene. Elevparene må også få utdelt fire blanke lapper hver.
    • Parene får beskjed om å sette hvert av sine to fagbegrep inn i to eller tre ulike setninger. Dette er setninger som elevene selv lager, og de må være slik at dersom man fjerner fagbegrepet, så skal andre kunne gjette hvilket fagbegrep som blir beskrevet.  Feks. dersom to elever får fagbegrepet translasjon fra naturfag på Vg1:


        1. I proteinsyntesen foregår transkripsjon i cellekjernen, mens ________ foregår på ribosomet.
        2. I ____________ blir kodoner/tripletter lest av, og en t-RNA med riktig anti-kodon og en aminosyre hentes inn.

    • Elevparene skriver hver av setningene på en av lappene siden, og skriver i tillegg riktig fagbegrep på baksiden av lappene sine:



    • For å øve litt til quiz’en kan man la elevparene teste hverandre litt, for eksempel ved at to og to par går sammen eller ved at alle parene sirkulerer litt og tester andre par. Her vurderer læreren hva som vil fungere i den enkelte klassen, for det er viktig at slik deling fremdeles bevarer fokus på fag og ikke sklir ut.
    • Etter et visst antall minutter samler læreren inn alle setningene og bruker dem i en quiz for hele klassen. For eksempel velges 10 – 15 setninger ut, og de må gjerne være fra alle de ulike parenes lapper. Setningene leses høyt, og elevparene gjetter hvilket fagbegrep som skal brukes i setningene. 
    • Etterpå kan læreren høre med elevene om hvor vanskelig dette var, eller om det er noen ord eller begreper som er spesielt vanskelige.

    Det kan også være fint å bruke setningene til noe mer, slik at elevene kan se på dem flere ganger. Kanskje i et "kunnskapens tre"? Se lenke her. En variant nå i desember kan være å lage et «kunnskapens juletre» med sirkelformede lapper som en slags «julekuler», se samme lenke. Da kan lappene til elevene ha ulike farger, som kan egne seg som pynt på treet etterpå.

    Hvis det blir for mange lapper på treet, går det fint å plassere noen rundt treet også.

    søndag 20. november 2016

    Kreativ skriving: Naturfag-dikt

    Å skrive et dikt basert på et tema i naturfag kan være en annen måte å lære seg fakta på. Ofte skapes det gode fellesskapsopplevelser i klasserommet. og andre elever enn de vanlige blir kanskje synlige. Samtidig får alle muligheten til å arbeide med, eller oppdage, nye sider ved seg selv.



    Når?

    Å skrive et dikt kan være en måte å oppsummere et tema på - gjerne på en humoristisk måte.


    Hva er rammene?

    Her finnes det flere muligheter:
    • Helt åpent tema, som for eksempel "Stråling"
    • Læreren har bestemt noen temaord som må være med, eventuelt at så mange som mulig av dem må inkluderes. Det kan ofte være lettere å være kreativ innen gitte grenser enn å ha et helt åpent tema.
    • Del opp temaet i flere undertema, og la elevene velge selv, så lenge det blir minst en gruppe på hvert tema. Da får man ikke 14 dikt som handler om det samme.

    Hvor mye tid tar dette?

    • Å skrive dikt kan gjerne være hjemmearbeid, men bør startes opp på skolen. 
    • Tidspress er ofte positivt, og elevene kan fint få til noe på en halvime på skolen også. Deretter kan de presentere produktene sine resten av timen.

    Fra virkeligheten: Et dikt om stråling

    Her er et dikt om sola, som ble skrevet av to elever på Vg1:

    SOLA
    Snart er det sommer
    Og solen er her.
    Jeg koser meg på stranda
    Med lite klær.
    Sola den stråler
    Og jeg blir glad.
    Solbrun og mye bad.
    Jeg kjenner D-vitaminene strømme på,
    Velvære fra topp til tå

    Så kom vinteren
    Og så kom smertene.
    Nå var det ikke like gøy.
    Solbrunn og flott, men innvendig NOT.
    UV-strålene tok knekken på meg.
    Med rynker og kreft sitter jeg,
    Sitter jeg og ser på sola
    Som stråler i sine dager,
    Men som også gir sine plager.

    Jeg skulle brukt solkrem
    Med faktor 30,
    Slik at jeg kunne vært fin i en alder av 40

     


    Må alle opptre med produktet sitt?

    Noen av elevene bør presentere det endelige produktet sitt, og vår erfaring er at de aller fleste elevene gjerne gjør dette. For elevene ligger mye av læringen i tenkingen og skrivingen underveis, men med tanke på gode fellesopplevelser i klasserommet er det viktig at noen presenterer diktet sitt. Av og til skapes det ofte gode diskusjoner rundt det faglige temaet etterpå.

    Det er ikke nødvendig å ha laget verdens dikt for å dele det med andre, og det er uansett moro å høre hvor mye forskjellig gruppene har fått til!

    onsdag 16. november 2016

    Naturfaglige tegneserier

    Da læreren kom inn i klasserommet tidlig en fredag morgen, var veggene fulle av tegneserier om temaet radioaktivitet. Etter at Vg1-elevene siden forrige naturfagtime hadde gjort tegneseriene ferdige hjemme, hadde de åpenbart lyst til å vise fram resultatene!

    Det er bestandig morsomt å se hvordan ulike elever løser kreative oppgaver.

    Dette skjedde:


    Etter å ha arbeidet med temaet radioaktivitet, var det tid for å oppsummere. 

    1. Oppstart

    Deler av temaet ble fordelt på to og to elever, som skulle lage hver sin tegneserie. Elevene fikk en halvtime av skoletimen til å begynne på arbeidet. Resten måtte de gjøre hjemme.

    Eksempler på tema til hver gruppe:
    • Alfa-, beta- og gammastråling
    • Beskyttelse mot stråling
    • Halveringstid
    • Og så videre



    2. Hjemmearbeid

    Det var et par dager til neste naturfagtime. Mange elever fordelte arbeidet slik at en elev tok det med hjem en dag for å gjøre ferdig tegningene, mens elev nr 2 overtok den andre dagen for å fargelegge eller ordne med andre detaljer. Alt dette var elevenes valg og ansvar, læreren var ikke involvert.

    3. Presentasjoner

    På skolen fredag morgen hang altså alle tegneseriene rundt på veggene. Alle gruppene viste fram sin tegneserie, og fortalte litt om det de hadde prøvd å formidle, Læreren stilte faglige spørsmål og elevene snakket fag. Det var god stemning under presentasjonene, som er en viktig del av denne arbeidsmåten.


    Som alltid i slike aktiviteter, velger noen elever være fagsentrert i tegneseriene, noen gjenforteller fra boka, noen inkluderer kanskje litt humor - og alltid viser det seg at noen har gode tegneferdigheter eller gode visuelle evner. Uansett får vi se et mangfold av resultater, og det er alltid moro for elevene å se hvordan de andre har løst oppgaven.

    Arbeidsmåter som dette bidrar bestandig til god stemning kombinert med faglighet, og det er en kombinasjon vi liker!




    søndag 13. november 2016

    Pedagogiske grep utnytter elevenes naturlige tilbøyeligheter

    Elever er ikke konstruert for en passiv elevrolle, hvor de for eksempel blir sittende stille ved pulten og presentert for naturfagtema i lange perioder sammenhengende. Det skjønner vi godt, for vi er heller ikke slik. Hvis vi blir sittende på et kurs e.l. og presentert for powerpoint-bilde etter powerpoint-bilde som leses opp av en passe engasjert foreleser i halvtime etter halvtime kjenner vi at vi reagerer med motstand, og mister motivasjon. Og forskning sier vel også at et tidsspenn på 20 minutter med å ta i mot nytt stoff er maks, før vi egentlig trenger et avbrudd eller en variasjon.

    Hvis naturfaglæreren skal gjennomgå alt, kan elevrollen passiv og ensformig.
    (Foto: Anette S. Guldager)


    Som voksne trives vi best med litt varierte arbeidsdager - vi tar et par telefoner, skriver på en rapport, går i et møte, svarer på e-post. Er det grunn til å tro at elever er så veldig annerledes?

    Når de skal lære, ser vi at mange elever trives med å: 

    • snakke med andre elever
    • kjenne på sin egen kreativitet, og lage noe
    • arbeide på litt forskjellige måter, dvs oppleve variasjon i skoledagen eller i faget
    • bevege seg av og til
    • undre seg litt
    • og så videre

    Dette kan vi utnytte i arbeidet med naturfagtemaene, for innholdet som elevene skal snakke om eller lage noe av osv er selvfølgelig naturfag. På blogg og facebookside har vi vist mange eksempler på elevaktive arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor bruker disse naturlige tilbøyelighetene sine til å arbeide med naturfag. Det snakkes, tenkes, lages - og elevene lar seg av og til overraske over hvor fort timen gikk.

    Slik blir det morsommere og mer engasjerende å arbeide med faget, og da er det mye som er gjort!


    onsdag 2. november 2016

    Pedagogiske grep - lære for livet

    Elevaktive arbeidsmåter, som de pedagogiske grepene vi presenterer her på blogg og facebook-side, skaper en mer aktiv elevrolle i teoriundervisningen i naturfag. Det faglige innholdet er sentralt i ethvert fag - også i naturfag. Men det kan også være viktig å arbeide på måter som er relevante for livet utenfor skolen, og ikke minst for livet etter skolen.

    I arbeidslivet blir man sjelden sittende ved en pult mens man mates med ferdig redigert innhold. Heller er det viktig at man

    • kan stille spørsmål, og finne ut av ting selv eller i sammen med andre
    • har trening i å bruke sine kreative evner
    • kan anvende kunnskap til å finne ut av noe, lage noe eller organisere noe
    • har mye trening i å snakke fag, i ulike uformelle settinger
    • og så videre
    Her fra arbeidsmåten " Å lage plakater i en fei", hvor grupper av elever raskt skal oppsummere et tema
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Ved å jevnlig bruke arbeidsmåter som inkluderer slike strategier i klasserommet, opplever mange elever en mestringsfølelse som de også kan ta med seg videre. Det skapes "læring for livet", og ikke bare for eksamen eller fordi læreren sier det.

    Med tanke på læring oppleves det også som nyttig å arbeide på slike måter i naturfagundervisningen. At de fleste elevene i tillegg synes at dette er motiverende og moro, er heller ingen ulempe

    søndag 30. oktober 2016

    Å lage en ræpp

    Noen ganger kan det være fint å velge å gjøre noe helt annerledes – kanskje fordi klassen har stått på og jobbet hardt med et tema, eller fordi det er siste naturfagtime før en ferie. Å lage en ræpp kan være moro å prøve!

    Viktig å beholde fagligheten

    Det er viktig å beholde fagligheten, så aller først blir læreren og klassen enige om hvilke fagord som de få med i ræppen. For temaet populasjoner i økologi på Vg1, kan dette for eksempel være:

    - vekstkurver
    - bæreevne
    - begrensende faktorer
    - samspill mellom populasjoner.

    Det er alltid morsomt å se hva de andre har fått til.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Skrivetips kan være lurt

    Elevene arbeider med ræppen i grupper, og får maksimalt det som er igjen av to undervisningstimer til dette – etter at fagordene er bestemt. Hvis de vil gjøre mer, blir det i fritida.
    Det kan være lurt å gi noen tips om selve tekstskrivingen. 
    For eksempel slik: 
    1. Assosier tre-fire ord til hvert av fagordene. 
    2. Finn ord blant disse som rimer, og tenke disse på slutten av setninger. 
    3. Skriv setninger. Det kan være lurt å skrive mange, og heller forkaste og redigere etterpå. 
    4. Sett sammen setninger, redigere, sjekke om de har fått med det viktigste faginnholdet, skrive om for å få flyt og rytme i teksten, og så videre.

    Kanskje er det ikke nødvendig å gjøre dette så komplisert. Ræpp er etter hvert så vanlig – også på norsk, så mange elever har denne sjangeren mer under huden enn hva lærerne har.
    På bildet nedenfor viser vi litt av et autentisk eleveksempel fra temaet proteinsyntese på naturfag Vg1, hentet fra vår bok «Engasjerende naturfag».

    Utdrag fra en autentisk elev-ræpp på Naturfag Vg1 om proteinsyntese

    Å presentere ræppen sin

    Igjen finnes det mange muligheter:
    • For elever som strever med faget, kan det føles tryggere å ræppe sammen
    • Noen velger å dele opp og ta hver sin del
    • Eller at én ræpper verset, mens de andre er med på refrenget.
    • Grupper som ikke ønsker å opptre «live», kan filme opptredenen sin på forhånd, og vise filmen isteden. Da er det også lettere å supplere med rytmer, og det kan også være moro for gruppa å se på sin egen opptreden sammen med de andre.

    Alle gruppene skal opptre med ræppen sin, eventuelt vise den på film. Det bidrar til en fellesopplevelse, og er bra for arbeidsmiljøet. Og resultatet må ikke være supert. Det er uansett moro å se hva de andre gruppene har fått til, og av og til – hva noen tør å kaste seg ut i. Ofte er det nye elever som står fram – med scenevanthet, god rytmesans eller kreative tekster. Eller beatboxing, hvor en elev et år ga stødig rytmekomp til gruppas naturfag-ræpp.

    onsdag 19. oktober 2016

    Med pedagogiske grep i verktøykassa






















    Etter kort tid som naturfaglærere, følte vi selv på at vi manglet en del verktøy når det gjaldt å engasjere elevene i det som foregikk i teoriundervisningen. For å si det sånn: Vi har også møtt vår andel av fjerne ansikter og glassaktige blikk. Og det er jo ikke særlig inspirerende for læreren heller.


    Hvordan ønsker vi at elevene skal arbeide nå?


    Senere har vi funnet fram til ulike arbeidsmåter, som vi kan ta fram og bruke, disse som vi også kaller "pedagogiske grep". De er fine å ha i verktøykassa, og vi kan ta dem fram etter behov. Siden vi også har gitt dem navn, blir de for oss tydelige grep. De er uavhengige av hvilket faglig tema vi holder på med, for grepene kan nemlig brukes på nesten alt!

    Da blir vi mer opptatt av hvordan vi vil elevene skal arbeide: Vil vi at de skal
    • snakke fag, uten at de lett sklir over i å snakke om helga eller noe kult de så på nettet? 
    • bruke fantasien til å lage en eller annen modell av noe, som de så bruker til å forklare et tema?
    • forsøke å se et tema fra en annen synsvinkel, ved å erfare noe på en annerledes måte?
    • Og så videre
    I eksemplene over kan vi for eksempel hente opp følgende fra verktøykassa: Mini-utveksling eller Minirollespill i par, hvor elevene får svært kort tid på seg, Kreative produkter og Nytt perspektiv. Uavhengig av om det er snakk om naturfag, kjemi eller et annet fag, eller om elevene er 15 eller 19 år gamle. Temaet for dagen putter vi bare inn i arbeidsmåten.


    Pedagogiske verktøy med tydelige navn


    Elevene blir også kjent med navnene på disse arbeidsmåtene, noe som gjør instruksjoner enklere. Etter hvert kan man si "1,2,3,4,5-quiz", og elevene setter seg opp på pultene og er klar til å gi signaler. " Å lage plakater i en fei" betyr at det kommer noen store ark og at nå skal vi ha en sekvens i grupper, og presentere for noen andre etterpå. Hvis elevene har brukt arbeidsmåten før, får de et raskt bilde av hva som nå skal skje, selv om læreren selvfølgelig supplerer med nødvendige instruksjoner.


    Tydelighet også for læreren


    Tanken på pedagogiske grep i verktøykassa gjør undervisningen tydeligere også for læreren, er vår erfaring. Istedenfor å tenke at "vi skal først la elevene gjøre sånn, deretter sånn - kanskje i ti minutter? - og så litt diskusjon, hvis vi rekker", tar vi utgangspunkt i en eller flere ferdige struktur som vi allerede kan, i forhold til hvordan vi ønsker at elevene skal arbeide med stoffet. Og etter hvert som vi får litt erfaring, gir vi også tydeligere instruksjoner til elevene.

    Lykke til med å prøve ut noen av disse pedagogiske grepene - og del gjerne dine erfaringer med oss!


    søndag 9. oktober 2016

    Test-deg-selv - på mange ulike måter!

    Her kommer en oppsummering av noen av de ulike "test-deg-selv"-variantene som vi har vist her på bloggen siden vi startet opp i vinter. Noen av dem er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

    Slike sekvenser kan organiseres på ulike måter:
    • Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
    • I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe
    • For å teste hva elevene har fått med seg av et tema, eller for å gi elevene litt selvtillit i møtet med et nytt tema
    • Med kamerathjelp - eller uten. 
    Litt lenger ned i teksten lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke i klasserommet.
    Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:


    Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

    De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.

    En liste over muligheter:


    Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

    Påstander

    Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.
    Påstander foregår innen en gruppe
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


    Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 

    Se her. En og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.

    Finn en guru

    Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

    Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

    Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

    1,2,3,4,5-quiz

    Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

    Gjetteleker på fargede lapper

    Disse er oppsummert herBingo, Memory, Å legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

    Formeldrill
    (Foto: Anette S. Guldager)

    Puslespill av reaksjonsligninger

    Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.

    Parsjekk

    Se her. Med kamerat-støtte. Innen par og deretter grupper på fire, hvor målet er å bli enige om hva som er riktig svar. Uklarheter tas i plenum til slutt.

    Bøttekviss

    Se her. Klassen deles i to lag, og elevene må både svare på faglige spørsmål og kaste på blink,


    Lyst til å dele erfaringer?


    Har du kanskje brukt noen av disse test-deg-selv-variantene allerede? Del gjerne dine erfaringer - her eller under facebookinnlegget!

    søndag 2. oktober 2016

    Å lage tekster på kjente melodier

    Hva med å la elevene lage tekster på kjente melodier? Dette kan være en måte å oppsummere på når klassen er ferdige med et tema, hvor det også blir plass for litt humor.



    Dette gjør du

    Læreren gir rammene for arbeidet:
    • En liste med fem-seks fagord som være med i teksten
    • Melodien er gitt, eventuelt to-tre alternativer, slik at elevene ikke bruker tid på å velge dette
    • Elevene arbeider i grupper, og har for eksempel en halv time til å lage teksten
    Ofte ser vi at korte tidsfrister skaper stort engasjement og konstruktiv aktivitet, for her er det ikke tid til å tenke på noe annet.


    Presentasjonen etterpå


    Mye av læringen for elevene ligger i skrivingen og tenkingen underveis, men med tanke på gode fellesopplevelser i klasserommet er det viktig at i hvert fall noen av gruppene presenterer sangen sin. Vår erfaring er at det er det mange som gjerne gjør. Det er ikke nødvendig å ha laget verdens beste produkt for å kunne dele det med andre, men det kan være spennende å få høre hvor mye forskjellig gruppene har fått til. Elevene blir ofte imponert over hva både de selv og andre grupper klarte på så kort tid!
    Det er alltid moro å se elever stå fram med sangene sine. Noen imponerer med bra tekst fordi de jobbet så godt og effektivt og hadde kreative ideer, andre har gode stemmer, mens noen flyter på sjarmen. Uansett får alle stor applaus for at de var med på å bidra!


    Et eksempel som gjorde inntrykk



    På bildet viser vi et av versene fra et autentisk eleveksempel fra Vg1 naturfag om temaet «vann», som ble laget på melodien «Hit me baby one more time». Her hadde eleven lyst til å skrive engelsk tekst. Hendelsen skjedde for flere år siden, men huskes godt av læreren. Dette var nemlig en forsiktig elev, som var nesten usynlig i naturfagstimene før hun skrev denne teksten. Hun rødmet under framføringen, men fikk stor applaus fra medelevene. Opplevelsen gav tydeligvis økt selvtillit, for eleven var mye mer aktiv i etterkant, og så ut som hun storkoste seg i naturfagstimene.
    Dette har vi ofte sett når vi har arbeidet med disse elevaktive arbeidsmåtene, som vi også kaller pedagogiske grep: Gode mestringserfaringer, som i eksemplet med denne jenta, kan skape en endring i hvordan enkeltelever forholder seg til faget og klassen i ettertid. De tør å bidra og ta mer plass. Og for den enkelte elev kan dette være en stor endring, som igjen kan bidra til å skape andre positive erfaringer. Ingen liten ting, med andre ord!

    torsdag 29. september 2016

    Å ta utgangspunkt i en case

    En case i form av en fortelling kan nå oss på en helt annen måte enn fakta kan gjøre. En fortelling kan få fram følelser og empati. Ved å sette en problemstilling inn i en slik kontekst kan vi vise fram hvor sammensatt den er. Case som undervisningsmetode er kjent fra medisin- og jusstudier. Innen bioteknologi finner vi mange problemstillinger som kan passe som case.
    Som et eksempel på en case viser vi historien om Anna, som er basert på kjente fakta fra media om en virkelig hendelse fra USA. Vi skrev den til vår bok Levende naturfag, som kom i 2007. Her er historien vinklet fra morens synspunkt:


    Case: Hvordan vi reddet Anna – en historie fra virkeligheten


    Vår lille Anna ble født med den arvelige sykdommen «Fanconi anemia». Denne sykdommen gjorde at kroppen hennes ikke ville produsere beinmarg. Legene fortalte oss at Anna sannsynligvis ville dø før hun fylte 9 år. Det var kun én mulighet til å kanskje redde Anna, og det var å gi henne stamceller fra en person som var ganske lik henne, altså med riktig vevstype.

    Dessverre hadde vi ikke andre barn til å matche henne med, og faren hennes og jeg var heller ikke egnet som donorer. Derfor bestemte vi oss for å få et barn til. Men – vi ville sikre oss at barnet både var friskt og en genetisk match for Anna. Derfor bestemte vi oss for å ta i bruk prøverørsbefruktning med preimplantasjonsdiagnostikk. Heldigvis bor vi like ved en av de få klinikkene som tilbyr denne typen inngrep.

    Det var ikke enkelt. Jeg følge meg ganske syk av alle de hormonene jeg måtte ta. Etter at eggene ble fjernet og befruktet, ble de testet. Det ble funnet noen befruktede egg som kunne være egnet som donor til Anna, og disse ble satt inn i livmoren. Men av en eller annen grunn ble jeg ikke gravid. Vi prøvde igjen ved neste menstruasjonssyklus. Det gikk heller ikke. På det femte forsøket ble jeg gravid.

    Vår lille John, som hadde riktig vevstype for å redde Anna, ble født. Han donerte stamceller fra navlestrengen. Nå ser det ut til at Anna er frisk! Hun er faktisk en av de få i verden som har blitt frisk ved å bruke denne teknikken. Det vi måtte gjennomgå var tungt. Vi synes det er forferdelig at teknikken ikke alltid fører fram til ønsket resultat, men – det reddet Anna.



    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)


    Dette gjør du i klasserommet


    • Gjennomlesing og innhenting av informasjon. Elevene leser først historien på egen hånd. Læreren må kanskje holde elevene litt igjen, slik at de ikke blir revet med, for først må casen analyseres. Elevene bør spørre seg: Hva kan jeg om dette emnet fra før? Hva bør jeg finne ut av for å kunne kommentere casen? Hvor kan jeg finne den informasjonen jeg trenger?


    • Diskusjon. Deretter er det klart for diskusjon i klassen. Dette kan gjøres på ulike måter. I små grupper? I plenum? Vil kanskje pulter i hesteskoform kunne gi en bedre diskusjon? Læreren stiller åpne spørsmål til elevene, prøver å involvere ulike elever og lytter aktivt. Kanskje kan innspill noteres på smartboard?


    • Alternativ til diskusjon: Ekspert-gruppe. Alternativt kan klassen deles i grupper som får i oppgave å spesialisere seg på et av områdene i casen. Dette arbeider de med i en "ekspert-gruppe", før det settes sammen nye grupper hvor eksperter fra hvert sitt område kommer sammen. Disse deler informasjon fra hvert sitt område, før de til slutt setter sammen informasjonen. 

    I casen om Anne kunne disse delområdene for eksempel være:

                 1. Hva sier bioteknologiloven i Norge om dette?
                 2. Har vi noen lignende tilfeller som Anna i Norge?
                 3. Hva er prøverørsbefruktning og preimplantasjonsteknikk, og hvorfor virker det ikke alltid?
                 4. Er det riktig å skape et barn for å redde et annet barn? 
                     Hva om det første barnet hadde bruk for et organ?
                 5. Hva er et sorteringssamfunn, og hvordan kan disse teknikkene oppfattes som å bidra til at vi blir et sorteringssamfunn?


    Om å bruke case

    Ved hjelp av case kan vi ta fagstoffet nærmere elevene. Vi kan også få fram at naturfag er relevant for elevene, fordi de får muligheten til å tenke analytisk og observere. Løsninger i naturfag er basert på fakta, men også på følelser, etikk og politikk. Elevene kan lettere forstå hvor sammensatt en problemstilling kan være, og at det ikke alltid finnes lette svar. Altså - litt som i livet ellers!


    søndag 25. september 2016

    Pedagogiske grep - er vi redde for å miste kontrollen?

    I mange av de pedagogiske grepene - som vi også kaller de elevaktive arbeidsmåtene - som vi presenterer her på blogg og facebook-side, foregår arbeidet i par eller grupper. Elevene snakker sammen parallelt, og det er umulig for naturfaglæreren å ha oversikten over alt som blir sagt, eller om alt blir helt riktig. Noen ganger skal elevene skrive ned noe, men uten at naturfaglæreren skal kontrollere det til slutt. Dette kan noen lærere synes blir vanskelig, at de mister kontrollen over det som foregår.

    En kjent undervisningssituasjon for mange naturfaglærere. Læreren gjennomgår fagstoff foran elevene.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Hva vi hadde - og ikke hadde - kontroll over før

    Kanskje er mange naturfaglærere mer fortrolige med den tradisjonelle teoriundervisningen, som har vært dominerende lenge. Der er det ofte slik at læreren har ordet mesteparten av tiden. Læreren gjennomgår temaet. Elever kommer med innspill eller svarer på spørsmål, og læreren kan understreke hva som er riktig eller rette på feil i det som blir sagt. Dette gir en form for kontroll og oversikt. Alt fagstoffet blir gjennomgått, og læreren fikk rettet på alt som ble sagt eller skrevet feil.

    Noen naturfaglærere er redde for å miste kontrollen når mye skjer i smågrupper eller par: "Tenk hvis de lærer noe feil!", har vi hørt enkelte naturfaglærere si. Men hva har vi egentlig kontrollen over i en setting der naturfaglæreren får gjennomgått alt? Ikke læringen, ihvertfall. Undervisning og læring er ikke det samme, og det er grundig dokumentert at elevene ikke lærer det som læreren sier. Altså: Gjennomført undervisning (av læreren) betyr ikke nødvendigvis at det har skjedd noen læring (i eleven).

    I korte og strukturerte runder i grupper eller par oppnår vi at alle elevene får bruke sine egne ord på det faglige stoffet, samtidig som de får vri og vende på tingene, eller få hjelp til å skjønne noe.
    (Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Når elevenes læring er målet

    Det er elevenes læring som er målet med det som foregår i klasserommet. Og hvordan foregår nå egentlig denne læringen? Fra forskning vet vi etter hvert mye om at elevene trenger å være aktive i sin egen læringsprosess. For å lære må elevene snakke fag med egne ord, koble inn egne tanker og følelser eller egen førforståelse, organisere kunnskapen, sjekke hva de har lært, være kreative, og så videre.

    Vår egen erfaring har vist oss at når naturfaglæreren er den eneste som snakker og elevene for det meste skal lytte eller svare på arbeidsoppgaver, kjeder de seg eller kobler ut. Hvis elevene opplever å være passive mottakere i store deler av undervisningtimene, er det ikke unaturlig at de kobler ut eller får en negativ holdning til selve faget: "Naturfag og sånt er kjedelig!" For det er jo det de erfarer. At dette kan kan ha med måten faget formidles på, og ikke nødvendigvis med selve faget å gjøre, er det ikke sikkert elevene har noe forhold til. Men det bør vi naturfaglærere reflektere over.

    De elevaktive arbeidsmåtene - eller de pedagogiske grepene - som vi beskriver, er også i høyeste grad lærerstyrte, slik at det uansett er læreren som styrer det som foregår. Hvis vi kjenner at vi er redde for å miste kontrollen når vi løser opp litt i vår vante strukturer i undervisningen, kan det være viktig å utfordre seg selv litt. Kanskje vi ved å våge å miste litt av den tradisjonelle kontrollen eller oversikten, opplever at vi i realiteten får mer kontroll - over at det skjer læring hos elevene? Det hadde vært noe!

    Har du noen kommentarer? Gjort noen erfaringer? Del dem gjerne her!







    torsdag 22. september 2016

    Å lete etter sammenhengen

    Å aktivere elevenes førkunnskap kan være viktig for læring. Med Å lete etter sammenhengen må elevene tenke gjennom og pusle sammen det de vet - eller tror de vet. Slik kan vi skape en nysgjerrighet hos eleven før et lærerforedrag: «Er det sånn det henger sammen? Eller sånn?». Dette kan bidra til å løfte elever ut av den passive rollen de ofte har under et lærerforedrag.

    Når elevene samarbeider med en nabo om å teste førforståelsen sin, blir det heller ikke så skummelt.
    Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

    Dette gjør du:


    • Læreren deler ut papirlapper med oppgaven til elevene, som sitter to og to. Her står det noen ord og begreper - for eksempel ti stykker - som kommer til å dukker opp i foredraget, eller som tilhører dagens tema. Hvordan henger disse ordene og begrepene sammen?


    Eksempel
    For temaet bioteknologi på Vg1 kan ordene og begrepene være:
    Bioteknologi - Kloning - Genteknologi - Mikroorganismer - Ost og yoghurt - Sauen "Dolly" - Genmodifisering - Genmodifisert mais - Avl - DNA

    • Elevene får noen minutter til å diskutere med en nabo, uten å bruke læreboka. De kan gjerne forsøke å sette begrepene sammen i et slags tankekart, se bildet nedenfor. Enkelte ord må kanskje brukes flere ganger, og elevene kan også sette inn ekstra ord hvis de synes det er nødvendig for å få det hele til å henge sammen. For bioteknologi-eksemplet kan resultatet for eksempel bli slik:

    Her er ett ord - mikroorganismer - brukt flere ganger.

    • Deretter legger elevene bort oversikten de har laget, mens læreren holder foredraget sitt. Etter foredraget tar de det fram igjen. Stemte det de trodde på forhånd, eller har de endret mening? De kan gjerne lage en ny oversikt, hvis de nå ser det hele på en annen måte.

    • Eventuelle spørsmål tas med læreren, enten i plenum eller mens klassen arbeider videre med selvstendige aktiviteter. 

    Poenget her er selvfølgelig ikke å få riktig svar i første runde, men at det settes igang tankeprosesser, og diskusjoner mellom de to elevene. Elevene får et tydeligere bilde av hva de vet fra før, eller hva de ikke vet eller er usikre på. Dette gir et helt annet utgangspunkt for lærerens foredrag. 



    Viktig:


    • Et tenkeredskap

    Hvis læreren registrerer at noen elever tar feil i hvordan de tror ordene henger sammen, er det ingen grunn til å påpeke dette. Læreren bør bevisst ikke påpeke feil. Da blir elevene bare redde for å gjøre feil, og da hundrer man mye av tankevirksomheten som var hele poenget. Det er heller viktig å rose elevene for at de har klart å få fram et bilde av forståelsen som de har med seg.

    • Ikke for mange ukjente ord

    Listen med de ti ordene bør ikke inneholde mange ukjente fagord, men heller ord som elevene i stor grad har hørt før. Det kan likevel være utfordrende å plassere dem i forhold til hverandre innen det faglige temaet. Noen elever kan få mer selvtillit i forkant av selve foredraget når de ser at her er det en del ord som de kjenner, eller hvis de klarer å plassere ordene på en fornuftig måte. Det kan være et bra utgangspunkt for et foredrag! 

    • Ufullstendig liste av ord

    De ti ordene skal ikke være for eksempel hovedpunktene innen et tema, eller til sammen dekke hele temaet. Det er mye mer interessant hvis lista er ufullstendig og inneholder ord og begreper fra forskjellige nivåer av temaet.


    Til slutt

    Det er viktig for elevene å bli bevisst på hva de eventuelt har misforstått, for da må de revurdere forståelsen sin. Å bare lytte til et lærerforedrag på autopilot vil ikke nødvendigvis føre til slike vurderinger.

    tirsdag 13. september 2016

    Det "perfekte" foredrag - eller "elevaktive" foredrag?

    «Jeg syntes jeg hadde holdt et perfekt foredrag for elevene om dagens tema, og tenkte at dette ble bra!», fortalte en naturfaglærer fra Vg1, Så fikk hun en kraftig reality check, da det viste seg at elevene ikke hadde fått noe særlig ut av det. «Og dette vet jeg jo egentlig», sa hun videre, «det hjelper ikke om jeg lager verdens beste foredrag, hvis elevene ikke lærer noe av det. Da er det faktisk ganske verdiløst – uansett hvor fornøyd jeg er selv. Men jeg trengte altså å bli minnet på det igjen». 

    En tankevekkende erfaring, som også vi, og sikkert mange andre lærere, har hatt. Og som kan brukes som utgangspunkt til å finne ut hva som ikke fungerte. Manglet elevene noe grunnleggende informasjon? Gikk fagordene over hodene på dem? Ikke at det alltid er lærerens feil når elevene ikke skjønner, men det er ikke til å komme fra at det tradisjonelt har vært mer fokus på lærernes undervisning enn elevenes læring, som for eksempel i: "Jeg fikk i det minste gått gjennom alt sammen!".

    For oss ble slike situasjoner inspirasjon til å finne nye grep i teoriundervisningen, både for å nå flere elever og for å engasjere elevene mer – også rundt lærerens foredrag.


    Foto: Anette S. Guldager
    Vi ser lærerforedrag som en viktig del av naturfagundervisningen, men for oss ble det viktig å gjøre lærerforedrag til en tydelig og avgrenset aktivitet. For eksempel ved at:

    • de har en tydelig start og en tydelig slutt
    • det legger vekt på oversikt og helhet, heller enn å nevne alle detaljer
    • maks varighet er ca 20 minutter
    Det finnes flere grep vi kan gjøre for å hjelpe elevene til å konsentrere seg bedre om foredraget. For eksempel ved å legge inn små sekvenser av elevenes egen refleksjon, som dette:


    Vi kaller dette "Elevaktive lærerforedrag", og legger altså vekt på å mobilisere elevenes egne tankeprosesser rundt det faglige temaet i foredraget. 

    Det er selvfølgelig ikke meningen at læreren skal holde alle på tå hev og pøse på med alskens grep og triks hele tiden - vi er ikke i underholdningsbransjen heller! Likevel er det utrolig hvor stor forskjell det kan gjøre for elevene når lærerforedraget blir tydelig og avgrenset, og kanskje kombinert med ett av grepene som vi nevnte ovenfor. Mange elever har sagt til oss at de opplever slike lærerforedrag som nyttige, engasjerende og skjerpende, både fordi det ikke er så lett å melde seg ut og fordi de vet at de skal bruke innholdet til noe konkret etterpå.

    Men for at slike grep skal fungere nettopp som små og tydelige grep, må læreren være tydelig: "Vær raske med å finne en partner NÅ. Dere starter NÅ. NÅ må dere avslutte" Og så videre. Ett minutts stillhet betyr at det skal være helt stille i ett minutt. Elever venner seg raskt til instruksjoner som dette, er vår erfaring fra naturfag på Vg1.

    Lykke til med å gjøre dine lærerforedrag mer elevaktive, og kommenter gjerne hvis du har gjort noen erfaringer!

    søndag 11. september 2016

    Å være kreative

    Flere har påpekt at mange av oss har et begrenset syn på kreativitet. Å være kreativ er er nemlig ikke noe som noen bare "er", eller en egenskap som bare spesielle mennesker har. Kreativitet er også beskrevet som en muskel som vi alle har, men som må trenes og utvikles mens vi vokser opp, også i skolen. Og da er naturfag fullt av muligheter!

    Vår egen erfaring fra naturfag på Vg1 er at de aller fleste elever trives med å få bruke flere av evnene sine i det faglige arbeidet. I en klasse vil det alltid være noen som er god til å tegne eller tenke visuelt, bygge noe tredimensjonalt, dramatisere eller få kreative ideer. Når dette tas inn i strukturerte læringsaktiviteter, kan nye elever får "skinne" og bli sett - og føle mestring fordi de har noe å bidra med i det faglige arbeidet. Vi har sett at slike erfaringer kan gi elever en ny og positiv holdning til selve faget.

    Korridoren måtte tas i bruk da elevene skulle lage "plakater i en fei" av fordøyelsen

    Eksempler


    Å lage en spisebrikke

    Denne arbeidsmåten har vi beskrevet her


    Å lage et kreativt produkt: DNA

    Se her


    Dokketeater - da elevene overrasket læreren

    Naturfagelever kan av og til får helt nye ideer til hvordan de kan gjøre en muntlig presentasjon, se her


    Å lage plakater i en fei

    Se her


    Å lage en spisebrikke

    Populær arbeidsmåte som vi har beskrevet her


    Å lage et kreativt produkt: Celler

    Se tidligere blogginnlegg om dette her



    Her er det bare å sette i gang!

    I alle eksemplene ovenfor har vi beskrevet rammer for kreativ aktivitet, så er det elevene selv som velger hvordan produktet deres skal bli. 

    Noen naturfaglærere har sagt til oss at "joda, dette ser jo gøy ut, men jeg føler meg ikke selv så veldig kreativ akkurat, så jeg vet ikke...". Ikke noe problem! For her er det nemlig elevenes egen kreativitet det er snakk om. Ofte blir de selv overrasket over hva de fikk til, og som naturfaglærere har vi selv ofte latt oss imponere. 

    Ikke alt alt som lages må være fantastisk, men ofte ser vi at grupper av elever har fått gode ideer som vi selv aldri ville ha tenkt på. Det er en glede å se hvor stolte enkelte elever kan være over resultatet, Og selvfølgelig - det er uansett det faglige som er i sentrum. Men disse kreative arbeidsmåtene kan øke elevenes forståelse for innholdet de presenterer, og det blir plutselig moro å presentere deres versjon av fordøyelsessystemet, DNA eller hva det måtte være. Lykke til!