Blogglistenhits

søndag 12. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Hver for seg og sammen" - på sjette trinn

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.

Hver for seg og sammen - på sjette trinn


Kirsti Tangen, lærer ved Berg skole i Trondheim, forteller:

På sjette trinn har vi denne høsten blitt kjent med myr som naturområde, med fokus på ulike mosetyper. Vi har prøvd ut metoden Plakat i en fei, vi har lest om myr i naturfagboka og vi har vært på ekskursjon til Fuglmyra i Trondheim og funnet mosetyper der. Plumpa i myra gjorde vi også, det hører med.

Fredag denne uka var det tid for en oppsummering av temaet, og en avrunding i denne omgang. Målet i enden av dagen var en Kahoot om mose, laget av meg på forhånd. Elevene hadde nå mye kunnskap fra før, men sikkert litt sprikende ut i fra det varierte arbeidet vi hadde gjort så langt. Nå ønsket jeg å samle dem om å lese naturfaglig tekst, og gjenfortelle for andre for å øke læringsutbyttet. Gode tekster om mose fant jeg på naturfag.no, se her.


Hver for seg og sammen - hva gjorde vi?

Hver for seg og sammen er en arbeidsmetode der elevene først samler tankene sine hver for seg, for så å sette seg sammen i grupper og dele tankene sine med andre. I første økt delte jeg ut en side med tekst og bilde til hver elev, fire ulike mosetyper totalt ble delt ut i klassen. Her er eksempel på en av tekstene hentet fra naturfag.no:






Elevene satt så hver for seg i tre minutter for å studere teksten. Jeg ga lesehjelp til den som hadde behov for det. Neste steg var å sette 3-4 elever sammen i en gruppe, alle med den samme typen mose. Hver gruppe fikk dette arket foran seg, i A3-format:



Hver for se og sammen-ark - i A3-format


Elevene brukte nå tre minutter på å notere ned de viktigste punktene fra teksten hver for seg. Etter disse minuttene delte de med hverandre det de hadde skrevet, og brukte fem minutter på å sammen bli enige om det de mente var de fem viktigste punktene fra teksten. Disse punktene førte de inn i den grønne ruta.




Øving i mosegruppa

Så kom delen der de skulle øve seg på å framføre for andre. Hver elev i gruppa framførte i mosegruppa si etter tur, den som følte seg tryggest startet. Jeg gikk rundt og lyttet til framføringene, og satt meg ned med elever jeg vet har ekstra behov for støtte i framføring for andre. Jeg observerte at de støttet hverandre, og hjalp til med å si sånn som “du glemte å ta med det om etasjene” eller “husk å si litt mer om hva et moseteppe er, for det er viktig”. En av fordelene med denne metoden er at de får mulighet til å flere ganger høre det de senere skal fortelle for andre selv, og jeg så at dette var til stor hjelp for enkelte av elevene.


Presentasjon i nye grupper

I siste del av timen ba jeg hver mosegruppe gå til hvert sitt hjørne av rommet, slik at jeg igjen lett kunne sette sammen en ny gruppering. I de nye gruppene ble det nå (minst) en ekspert fra hver mosetype. Denne gruppa satte seg tett sammen rundt et bord, og hver og en på gruppa nå fortalte for de andre alt den visste om sin mosetype. Tilhørerne noterte, og stilte oppklarende spørsmål. Denne økta brukte vi ca 10 minutter på, og da rakk noen å fortelle to ganger. Elevene var ivrige etter å høre på de andre, de visst at det kunne lønne seg i forhold til Kahooten som ventet på slutten av dagen.


Noen tanker og erfaringer

Dette var første gang vi prøvde ut denne metoden, men det blir definitivt ikke siste gang. Det er mange gode elementer ved denne metoden. Elevene får mulighet til å reflektere hver for seg først, slik at alle har en sjanse til å kunne bidra godt i et samarbeid. Elevene får øvd seg på å framføre i en liten gruppe flere ganger, noe som kan gi dem større trygghet når de skal framføre for flere senere. De får muligheten til å støtte hverandre, og de kan observere elever som har gode muntlige ferdigheter slik at de selv kan benytte seg av måten disse elevene framfører på selv. I løpet av en eller to økter får elevene flyttet på seg, og de får snakket med flere i klassen enn bare den de sitter sammen til vanlig. Hver og en må også ta ansvar for sin bit, andre elever er avhengig av dette i løpet av timen.

Siden dette var første gang for oss ble det selvfølgelig ikke 100% vellykket. Ikke alle elevene oppfattet hvor viktig det var at de selv tok ansvar, så de fikk seg nok en aha-opplevelse da de skulle dele med andre til slutt. Overgangene mellom de ulike stegene ble også mer urolig enn jeg er vant til, slik er det når noe nytt skal prøves ut. Dette vil bli bedre når elevene er kjent med metoden. Det at ikke alle elever er like lesekyndige er og en utfordring. En mulighet er å la elever få teksten i forkant for å studere den hjemme, eller sammen med en voksen på skolen. Jeg ønsker også neste gang å bruke mer tid sammen med elevene til refleksjon rundt metoden, samarbeidet og deres egen innsats, slik at vi kan bruke erfaringene sammen til å løfte hver enkelt enda mer.


Kirsti Tangen
lærer ved Berg skole i Trondheim, 6. trinn

onsdag 1. november 2017

Læreres egne erfaringer: "Plakater i en fei" i ungdomsskolen

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Else Brynestad Erdal, lærer ved Olden skole i Stryn, forteller:


Glimt fra klasserommet - Plakater i en fei som metode i ungdomsskulen

Plakat i en fei - på 10.trinn. Vekstdeling forklart på en superchill måte!



I arbeidet med naturfag i ein klasse som no går på 10. trinn er det blitt nytta ulike tips og opplegg frå ”Engasjerende naturfag” gjennom heile ungdomsskulen. Vi nytta til dømes Plakater i en fei (se beskrivelse her) i arbeidet med fotosyntese i 8. klasse, men då med framføring for færre medelevar.


I 10. klasse har klassen til no jobba med Plakater i en fei i samband med arv og miljø.

Klassen vart delt inn i grupper på tre elevar, for å sikre at alle fekk delta aktivt både i arbeidet med plakaten og i framføringa. Elevane jobba med plakatane i 20 minutt, og presenterte deretter for klassen.


Metoden skapte stort engasjement i klasserommet, og samtlege elevar deltok med stor iver.

Elevane sine tilbakemeldingar er at nokre har dette som ein favorittmetode i undervisninga, medan andre ser det som ei spennande avveksling. Etter arbeidet i perioden vart timen med plakatar trekt fram av så godt som alle elevane som noko dei opplevde hadde fungert godt for både dei sjølve og klassen.


På trinnets årsmøte i vår uttrykte foreldre ynskje om endå større fokus på munnlege framføringar. Plakater i en fei er ein metode som kan tilpassast med framføring for både få elevar eller heile klassen. Slik kan ein på enkelt vis gje elevane trening i å forklare eit naturfagleg emne med eigne ord med utgangspunkt i ein plakat.


Døme på plakatar laga i klassen:














Else Brynestad Erdal
lærar ved Olden Skule
STRYN